HR-1987-1074-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1987-08-28 |
| Publisert: | HR-1987-01074s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 1074/1987, jnr 484/1987 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Bugge, Backer |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §184, §388, §52 |
Bergen forhørsrett avsa 15. september 1986 kjennelse med slik slutning: "Politiet kan holde A' førerkort beslaglagt inntil saken mot ham er endelig avgjort." A påkjærte forhørsrettens kjennelse til Gulating lagmannsrett, som forkastet kjæremålet ved kjennelse av 19. september 1986. Lagmannsrettens kjennelse er rettskraftig.
16. mars 1987 fremsatte A "Begjæring om gjenopptagelse" til Bergen forhørsrett. Han anførte at det nå er adgang for forhørsretten til å omgjøre beslutninger om førerkortbeslag, og nedla påstand om tilbakelevering av førerkortet. Bergen politikammer påsto saken avvist fra forhørsretten som tidligere rettskraftig avgjort.
Bergen forhørsrett tok saken opp til realitetsbehandling og avsa 10. juni 1987 kjennelse med slik slutning: "Politiet kan holde A førerkort beslaglagt til saken mot ham er rettskraftig avgjort, dog ikke ut over 18 måneder fra beslagleggelsen." Forhørsrettens kjennelse ble av Bergen politikammer påkjært til Gulating lagmannsrett, som forkastet kjæremålet ved kjennelse av 5. august 1987.
Bergen politikammer har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Politiet viser til sin begrunnelse i kjæremålet til lagmannsretten, hvor det er anført at straffeprosessloven gjør unntak fra de vanlige regler om rettskraft bare i to tilfeller: Prosessledende kjennelser kan omgjøres etter §52 tredje ledd og kjennelse om varetektsfengsling/løslatelse kan omgjøres etter §184 femte ledd. Man må gå ut fra at loven er uttømmende på dette punkt, slik at forhørsretten er avskåret fra å prøve spørsmålet om beslag av førerkort på nytt. Selv om saker om førerkortbeslag behandles etter reglene for fengslingssaker, innebærer dette etter påtalemyndighetens vurdering ikke at domstolens omgjøringsadgang bør være den samme for førerkortbeslag, som i utgangspunktet er en administrativ forføyning hvor hensynet til trafikksikkerheten står sentralt, som for varetektsfengsling, som er et straffeprosessuelt tvangsmiddel.
Politiet viser dessuten til at forhørsretten vurderer vilkårene for beslag for hele den tid politiet gis adgang til å holde førerkortet beslaglagt, og til at retten har adgang til å tidsbegrense beslaget. Dersom endrede forhold medfører at vilkårene for beslag ikke lenger er til stede, kan politiet etter dagens ordning til enhver tid beslutte å utlevere førerkortet. Avslag på søknad om slik utlevering kan påklages til Justisdepartementet.
Politiet har nedlagt slik påstand: "Bergen forhørsretts kjennelse av 10. juni 1987 oppheves." A er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg finner enstemmig at kjæremålet må avvises.
I påtaleinstruksens §27-3 er bestemt at beslutning om å erklære fortsatt kjæremål etter straffeprosessloven §388 i forseelsessaker - som det her er tale om - alltid skal treffes av politimesteren. Den foreliggende kjæremålserklæring datert 7. august 1987 er undertegnet av en politifullmektig ved Bergen politikammer, trafikkavdelingen, og det er ikke opplyst noe om at beslutningen om å påkjære lagmannsrettens kjennelse har vært forelagt politimesteren. Kjæremålet kan da ikke tas under behandling.
Slutning:
Kjæremålet avvises.