HR-1987-123-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1987-03-20 |
| Publisert: | HR-1987-00123k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr. 123 K/1987, jnr. 33/1987 |
| Parter: | East Import A/S (Helge Elvebakk) mot Torgrim Rustad (advokat Olav Markhus). |
| Forfatter: | Schweigaard Selmer, Bugge, Dolva |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §108, Tvistemålsloven (1915) §180, §384, §404, Plenumsloven (1926), Plenumsloven (1926) §6 |
Bergen byrett v/byrettsdommer Lidvard Faaberg avsa 12. september 1986 uteblivelsesdom med slik domsslutning: "East Import A/S dømmes til innen 2 - to - uker å betale til Torgrim Rustad kr. 16.438,80 - sekstentusenfirehundreogtrettiåtte 80/100 med tillegg av 15 % rente p. a. fra 20.11.1984 til betaling skjer.
East Import A/S betaler saksomkostninger til Torgrim Rustad med kr. 10.285. - titusentohundreogåttifemkroner." East Import A/S ved Helge Elvebakk, som er eier av 70 % av aksjene i selskapet, begjærte oppfriskning mot uteblivelsesdommen ved prosesskrift av 22. oktober 1986. Samtidig hevdet Elvebakk at byrettsdommer Faaberg var inhabil til å behandle saken.
Bergen byrett v/justitiarius Rathke avsa 12. november 1986 kjennelse med slik slutning: "Begjæringen om utelukkelse av dommer Lidvard Faaberg i behandlingen av sak A. nr. 757/1984 for Bergen byrett, forkastes." East Import A/S v/Helge Elvebakk påkjærte byrettens kjennelse til Gulating lagmannsrett på det grunnlag at byrettsjustitiarius Rathke måtte anses inhabil som følge av sin opptreden i en tidligere straffesak mot Elvebakk. 20. januar 1987 avsa lagmannsretten kjennelse med slik slutning: "Byrettens kjennelse stadfestes." East Import A/S har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet er angitt å gjelde rettens saksbehandling og tolkningen av domstollovens §108.
Den kjærende part viser til at daværende byrettsdommer Rathkes notat av 8. februar 1980 som lagmannsretten viser til, ikke er forelagt ham før kjennelse ble avsagt. Dette har ført til at lagmannsrettens avgjørelse er truffet på sviktende grunnlag ved at den kjærende part ikke har fått anledning til å dokumentere at nettopp Rathkes opptreden var avgjørende for at Høyesteretts kjæremålsutvalg tillot fornyet behandling i straffesaken. Den kjærende part fremlegger materiale i forbindelse med straffesaken som etter hans mening motbeviser lagmannsrettens uttalelse i første avsnitt på side 5 i kjennelsen. Han anfører at lagmannsretten ville ha kommet til at justitiarius Rathke må anses inhabil i saker hvor Elvebakk er part, dersom det nå fremlagte materiale hadde foreligget for lagmannsretten før den avsa sin kjennelse. Det må således være klart at saksbehandlingsfeilen har virket bestemmende på avgjørelsens innhold.
For øvrig hevder den kjærende part at dommer Rathkes notat datert 8. februar 1980 i virkeligheten er produsert i desember 1986 eller januar 1987 i den hensikt å skade ham. Han oppgir tre personer som kreves avhørt som vitner om dette og begjærer saken behandlet av Høyesterett i medhold av lov av 25. juni 1926 nr. 2 §6. For denne del av saken nedlegges slik påstand: "Byrettsjustitiarius ilegges en passende bot fastsatt av retten." For øvrig anfører den kjærende part at lagmannsretten ikke har lagt riktig faktum til grunn for sin tolkning av domstollovens §108 og at den dermed har tolket bestemmelsen uriktig. Den kjærende part fastholder at justitiarius Rathke ikke kan avgjøre om en annen dommer er habil når han selv er inhabil, og nedlegger slik påstand: "Lagmannsrettens kjennelse oppheves og hjemvises til ny behandling.
I alle tilfelle: Torgrim Rustad dømmes til å betale saksomkostninger for alle retter med kr. 5000,- til East Import a/s." Torgrim Rustad har i tilsvar gjort gjeldende at det ikke foreligger noe grunnlag for å anse justitiarius Rathke inhabil i nærværende sak. At Helge Elvebakk ikke var gjort kjent med daværende byrettsdommer Rathkes notat da saken ble oversendt lagmannsretten, kan ikke sees å ha noen betydning for avgjørelsen. Den episode det refereres til i notatet var Elvebakk vel kjent med. For øvrig er forholdet gammelt og uten betydning for nærværende sak.
Kjæremotparten har nedlagt slik påstand: "1. Kjæremålet avvises.
2. Kjærende part ilegges omkostninger med kr. 800,-." I senere prosesskrifter av 12. februar 1987 og 9. mars 1987 har Helge Elvebakk gjort nærmere rede for sitt syn på justitiarius Rathkes forhold. Han begjærer to nye vitner avhørt.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålsutvalgets kompetanse i saken er begrenset etter reglene i tvistemålslovens §404, og det er paragrafens nr 2 og 3 som her er aktuelle.
Kjæremålet over lagmannsrettens saksbehandling gjelder det forhold at den kjærende part ikke har fått anledning til å uttale seg om daværende byrettsdommer Rathkes notat av 8 februar 1980 som var vedlagt saken ved oversendelsen til lagmannsretten. Den kjærende part har for kjæremålsutvalget framlagt en del materiale som etter hans mening viser at denne forsømmelsen har virket bestemmende på lagmannsrettens avgjørelse. Det hevdes at lagmannsretten, dersom den hadde hatt kjennskap til materialet, klart ville kommet til at byrettsjustitiarius Rathke var inhabil til å behandle saken.
Kjæremålsutvalget legger til grunn at den kjærende part skulle vært gitt anledning til å uttale seg om notatet, og at det for så vidt foreligger en saksbehandlingsfeil fra lagmannsrettens side. Man finner imidlertid at feilen er av en slik art at den ikke kan ha innvirket på lagmannsrettens avgjørelse.
Kjæremålsutvalget viser til at de forhold som notatet gjelder ligger langt tilbake i tiden, og finner at de ikke er av en slik art at de kan antas nå å ha noen betyding for lagmannsrettens vurdering av vedkommende dommers habilitet ved avgjørelse av en inhabilitetsinnsigelse mot en annen av byrettens dommere. Kjæremålsutvalget finner derfor at saksbehandlingsfeielen ikke kan tillegges virkning etter tvistemålslovens §384 første ledd, og bemerker at det heller ikke foreligger feil som nevnt i paragrafens annet ledd. Man presiserer for ordens skyld at kjæremålsutvalget bare prøver om det foreligger saksbehandlingsfeil ved lagmannsrettens behandling av saken.
Kjæremålsutvalget kan ikke se at det er noe grunnlag for anførslene om at notatet av 8 februar 1980 er fabrikert senere, og går ikke nærmere inn på den kjærende parts påstand om rettergangsbot.
Kjæremålsutvalget finner heller ikke at lagmannsretten har tolket domstolslovens §108 feil, når den har kommet til at byrettsjustitiarius Rathke ikke var inhabil ved avgjørelsen av byrettsdommer Faabergs habilitet. Man viser til bemerkningene ovenfor om dette.
Kjæremålet må etter dette forkastes.
Kjæremålsmotparten har nedlagt påstand om saksomkostninger med kr 800. Kjæremålsutvalget tar påstanden til følge etter hovedregelen i tvistemålslovens §180 første ledd.
Kjennelsen er enstemmig.
SLUTNING:
Kjæremålet forkastes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg skal East Import A/S betale til Torgrim Rustad 800 - åttehundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse. *****