HR-1987-1253-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1987-10-01 |
| Publisert: | HR-1987-01253s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 1253/1987, jnr. 608/1987 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Christiansen, Hellesylt, Dolva |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, Straffeprosessloven (1981) §391, §396 |
A, født xx.xx.1956, ble ved Eidsivating lagmannnsretts dom 14. mai 1982 dømt til fengsel i 5 år og 6 måneder for blant annet overtredelse av straffeloven §162 første og annet ledd. Den 8. november 1983 begjærte han denne del av straffesaken gjenopptatt, men Eidsivating lagmannsrett forkastet begjæringen ved kjennelse avsagt den 21. november 1983.
A påkjærte lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg idet han understreket at de opplysningene han hadde fremkommet med i gjenopptagelsesbegjæringen var svært betydningsfulle. Høyesteretts kjæremålsutvalg fant at den påberopte vitneerklæring om at A ikke var eier av den bag som det ble funnet narkotika i, måtte ansees åpenbart betydningsløs, og avsa den 22. desember 1983 kjennelse med slik slutning:
"Lagmannsrettens kjennelse stadfestes."
A har på ny begjært saken gjenopptatt den 1. mai 1987. I gjenopptagelsesbegjæringen til Eidsivating lagmannsrett anfører han blant annet:
"Med medhold i Straffeprosessloven §391 første ledd begjærer jeg med dette saken jeg ble domfelt i den 14. mai 1982 - gjenopptatt.
Gjenopptagelsesbegjæringen begrunnes med at det nå foreligger klare bevis - i form av vitneutsagn - som fastslår at BAGEN MED NARKOTIKA SOM JEG BLE DØMT SOM DEN OPPRINNELIGE EIER AV, IKKE TILHØRTE MEG."
A dokumenterer sin påstand blant annet med skriftlig erklæring fra B om at bagen tilhørte C og D, og med skriftlig erklæring fra E om at bagen tilhørte D. Dette utsagn fra E forelå allerede da lagmannsretten første gang behandlet gjenopptagelsesbegjæringen.
Eidsivating lagmannsrett fant at opplysningen om at A ikke eide bagen var blitt prøvet i den tidligere sak om gjenopptagelse, og avsa i medhold av straffeprosessloven §396 den. 9. juli 1987 kjennelse med slik slutning:
"Begjæringen om gjenopptakelse forkastes."
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han anfører blant annet at lagmannsretten ikke har umaket seg med å rekvirere sakens dokumenter og derfor ikke har hatt mulighet til å vurdere saken i sin helhet. Han mener nå å ha ført bevis for at hverken narkotikaen eller bagen stammet fra ham. Det er videre feil av lagmannsretten å legge en tidligere vurdering av gjenopptagelsesbegjæringen til grunn når vurderingstemaet er betydelig endret og utvidet siden den gang. Det forutsettes en helt selvstendig og uhildet vurdering av den siste gjenopptagelsesbegjæringen.
Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg finner at vilkårene for å beslutte gjenopptagelse av saken etter straffeprosessloven §391 nr. 3 ikke foreligger.
Domfeltes kjæremål retter seg dels mot lagmannsrettens saksbehandling, dels mot bevisbedømmelsen. Kjæremålsutvalget finner at innvendigene mot saksbehandlingen - at lagmannsretten ikke har hatt tilstrekkelig materiale og heller ikke har foretatt en tilstrekkelig omfattende og selvstendig vurdering av saken - ikke kan føre frem. De bevis som påberopes er heller ikke av den art at de eventuelt sammen med det øvrige bevisstoff i saken - fyller vilkårene for å beslutte gjenopptagelse. Man viser blant annet til at erklæringen av 7. november 1983 fra E også forelå ved den første gjenopptagelsessaken. At B i en erklæring av 25. april 1987 uten nærmere underbygging utpeker andre som eiere av den bag med amfetamin som ble funnet ved pågripelsen av domfelte 12. april 1981, er heller ikke egnet til å reise tvil om riktigheten av domfellelsen, som ble foretatt etter en omfattende bevisføring.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.