HR-1987-149-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1987-04-09 |
| Publisert: | HR-1987-00149k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr. 149 K/1987, nr. 89/1987 |
| Parter: | 1. Toralf Saltkjelvik (advokat Jan E. Lied) 2. Margrete Saltkjelvik 3. Einar Ulseth mot 1. O. Saltkjelvik & Co. A/S 2. Saltkjelvik Fisk og Skjell A/S' konkursbo (advokat Bjørn Ketil Myrset) avsagt slik |
| Forfatter: | Schweigaard Selmer, Bugge, Dolva |
| Lovhenvisninger: | Konkursloven (1984) §60, Tvistemålsloven (1915) §172, §180, §373, §384, Aksjeloven (1976) §8-11, §8-13, §8-7, §149, §63 |
Kristiansund skifterett avsa 3. mars 1987 kjennelse med slik slutning:
"Saltkjelvik Fisk og Skjell A/S tas under skifterettens behandling som konkursbo i medhold av konkurslovens §60.
Advokat Bjørn Ketil Myrset, Molde, oppnevnes som midlertidig bobestyrer."
Toralf Saltkjelvik, Margrete Saltkjelvik og Einar Ulseth har i rett tid påanket skifterettens kjennelse til Høyesterett. De opplyser at de sammen med Kristian Saltkjelvik og Ole Saltkjelvik eier samtlige aksjer i Saltkjelvik Fisk og Skjell A/S og at styret består av samtlige fem aksjonærer, med Kristian Saltkjelvik som styreformann og daglig leder.
Anken gjelder skifterettens saksbehandling, rettsanvendelse og bevisvurdering.
Det anføres at det foreligger saksbehandlingsfeil ved at skifteretten har godtatt konkursbegjæringen fra O. Saltkjelvik & Co. A/S til tross for at den bare var undertegnet av firmaets daglige leder Ole Saltkjelvik, som ifølge firmaattest hverken innehar selskapets signatur eller prokura, og heller ikke kan anses for å være legitimert til å fremsette konkursbegjæring på selskapets vegne i kraft av bestemmelsene i aksjelovens §8-13, jfr. §8-7. Dessuten er Ole Saltkjelvik inhabil etter aksjelovens §8-11 til å delta i O. Saltkjelvik & Co. A/S' behandling av saken på grunn av hans interesser i Saltkjelvik Fisk og Skjell A/S, som for øvrig baserer driften på Ole Saltkjelviks matfiskkonsesjon.
Videre anføres at det foreligger saksbehandlingsfeil ved at skifteretten har avsagt kjennelse for konkursåpning 3. mars 1987 til tross for at retten i rettsmøte 24. februar 1987 - på grunnlag av den samme konkursbegjæring - avsa kjennelse med slik slutning: "Saltkjelvik Fisk og Skjell A/S tas ikke under konkursbehandling."
Det hevdes videre å foreligge en saksbehandlingsfeil ved at spørsmålet om åpning av konkurs ble avgjort 3. mars 1987 uten at konkursdebitor var innkalt til rettsmøtet. Av rettsprotokollen synes å fremgå at debitor heller ikke var kjent med at rettsmøtet skulle avholdes.
De ankende parter anfører som rettsanvendelsesfeil at skifteretten i sin kjennelse av 3. mars 1987 har vist til konkurslovens §63 som grunnlag for avgjørelsen. Vilkårene for å anvende §63 er ikke oppfylt i nærværende sak; betalingsoppfordringen er ikke forkynt på regulær måte, dessuten går betalingsoppfordringen ut på betaling innen fem dager, ikke to uker som angitt i loven, og endelig er det ikke opplyst i betalingsoppfordringen at insolvens i alminnelighet skal antas å foreligge når fordringshaveren har gått frem etter reglene i §63.
De ankende parter viser til at skifteretten ved solvensvurderingen ukritisk har lagt til grunn opplysninger gitt av styreformann/ daglig leder Kristian Saltkjelvik. Det fremgår av rettsboken av 24. februar at Kristian Saltkjelvik erklærte at selskapet var illikvid og at det ikke kunne antas at betalingsudyktigheten var forbigående. Uttalelsene ligger nær opp til en oppbudsbegjæring, som ikke kan avgis av styreformann eller daglig leder, men kun av det samlede styre. Det må derfor være en rettsanvendelsesfeil når skifteretten ved solvensvurderingen har bygget på Kristian Saltkjelviks opplysninger uten å undersøke om han opptrådte på vegne av det samlede styre.
Det må anses som en feil at skifteretten ikke har foretatt en reell vurdering av insolvensspørsmålet, jfr. konkurslovens §60. For å kunne foreta en slik vurdering må det i det minste kreves fremlagt visse regnskapsopplysninger. Det fremgår av kjennelsen at dette i det hele tatt ikke er berørt av skifteretten.
Endelig anfører de ankende parter at Saltkjelvik Fisk og Skjell A/S ikke er insolvent, idet selskapets aktiva har langt større reell verdi enn angitt i regnskapet. Det anføres dessuten at de krav som er grunnlag for konkursbegjæringen iallfall delvis er fiktive.
De ankende parter har nedlagt slik påstand:
"1. Skifterettens kjennelse oppheves.
2. Den ankende part tilkjennes saksomkostninger."
Ankemotpartene har i tilsvar imøtegått anførslene i ankeerklæringen.
De opplyser at Ole Saltkjelvik som eier av aksjemajoriteten i O. Saltkjelvik & Co. A/S kunne fatte beslutning om å begjære en debitor slått konkurs, uavhengig av de andre eierne. Bedriftens styre er innforstått med dette og styret står samlet bak anketilsvaret.
Ankemotpartene anfører at Ole Saltkjelviks fem aksjer i Saltkjelvik Fisk og Skjell A/S ikke kan gjøre ham inhabil til å undertegne konkursbegjæringen på O. Saltkjelvik & Co. A/S' vegne. Heller ikke forholdene omkring konsesjonen kan føre til inhabilitet, da Ole Saltkjelvik personlig og O. Saltkjelvik & Co. A/S har sammenfallende interesser i denne saken.
Ankemotpartene viser til rettsmøtet i skifteretten 24. februar 1987. Under møtet ble det sagt av dommeren at konkursbegjæringen måtte gjentas når to-ukersfristen for betaling etter forkynt betalingsoppfordring var utløpt mandag 2. mars. Denne dato bekreftet styreformann/daglig leder i Saltkjelvik Fisk og Skjell A/S i brev til Saltkjelvik & Co. A/S at selskapet fremdeles ikke var i stand til å betale. Ut fra det som var opplyst under rettsmøtet 24. februar var Kristian Saltkjelvik fullt klar over at det ville bli holdt et nytt rettsmøte 2. mars til realitetsbehandling av konkursbegjæringen, og han hadde således full anledning til å møte. At han ikke fikk annen innkalling enn den orientering som ble gitt i rettsmøtet 24. februar har ikke hatt betydning for sakens realitet; selv om Kristian Saltkjelvik hadde møtt i skifteretten 2. mars ville resultatet ha blitt det samme, nemlig åpning av konkurs.
Det har heller ikke vært avgjørende for utfallet at skifteretten la styreformannens opplysninger til grunn for sin vurdering av selskapets solvens.
Det kan ikke være feil at skifteretten har vist til konkurslovens §60, jfr. §63 som hjemmel for åpning av konkurs.
Ankemotpartene imøtegår de ankende parters fremstilling for så vidt gjelder beregningen av aktiva og passiva og fastholder at firmaets gjeld ved konkursåpning var større enn verdien av de samlede aktiva. Ankemotpartene fremlegger redegjørelse fra styreformann/daglig leder Kristian Saltkjelvik datert 12. mars 1987 om årsakene til firmaets økonomiske problemer og bemerker at firmaet ved konkursens åpning ikke engang eide for til fisken. Dette måtte skaffes på kreditt inntil boet skaffet midler ved å selge fisken i en av mærene.
Ankemotpartene har nedlagt slik påstand:
"1. Kristiansund skifteretts kjennelse av 3. mars 1987 stadfestes.
2. Ankemotparten tilkjennes saksomkostninger."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Utvalget finner at ankesaken kan avgjøres av utvalget uten ankeforhandling i medhold av tvistemålslovens §373 første ledd nr. 2, jfr. konkurslovens §149 første punktum.
Skifterettens kjennelse av 3. mars 1987 er avsagt uten at innkalling til rettsmøte til behandling av konkursbegjæringen var blitt forkynt for skyldneren. Konkursdebitor var riktignok i rettsmøtet 24. februar 1987 gjort kjent med at konkursbegjæringen "ville bli realitetsbehandlet når to-ukers fristen for betaling etter forkynt betalingsoppfordring var gått ut." Det kan imidlertid av dette ikke trekkes den slutning at debitor kjente til at det nye rettsmøtet ble holdt 3. mars. Den saksbehandlingsfeil som foreligger, skal ubetinget tillegges virkning, jfr. tvistemålslovens §384 annet ledd nr. 6 sammenholdt med konkurslovens §149.
Det er etter dette ikke nødvendig for utvalget å ta standpunkt til om det er andre feil ved skifterettens kjennelse.
De ankende parter må, slik man oppfatter deres påstand, tilkjennes saksomkostninger for utvalget hos konkursrekvirenten O. Saltkjelvik & Co. A/S etter hovedregelen i tvistemålslovens §180 annet ledd jfr. §172 første ledd jfr. konkurslovens §149 første punktum. Saksomkostningene kan passende settes til kr. 5 000, hvorav for utlegg kr. 620.-.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Skifterettens kjennelse oppheves.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler O. Saltkjelvik & Co. A/S til Toralf Saltkjelvik, Margrete Saltkjelvik og Einar Ulseth i fellesskap 5 000 - femtusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.