Hopp til innhold

HR-1987-206-K

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato: 1987-05-13
Publisert: HR-1987-00206k
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: L.nr. 206 K/1987, jnr. 102/1987
Parter: Hermod A.M.H Onarheim mot Kvinnherad kommune Den norske Stat v/statsministeren Sunnhordland Kraftlag L/L H.S.D Bilane Husnes H. Herskedal Husnes Røyrleggjarforretning A/S Entreprenør Håkon G. Rosseland Hordaland fylkeskommune Sør-Norge Aluminiun A/S og Signe og Nils Arild Frøystein.
Forfatter: Michelsen, Endresen, Halvorsen
Lovhenvisninger: Domstolloven (1915) §108, §117, Tvistemålsloven (1915) §300


I medhold av domstolloven §117 annet ledd har sorenskriveren i Sunnhordland forelagt for Høyesteretts kjæremålsutvalg spørsmålet om han er inhabil til å behandle søksmål anlagt av Hermod A.M.H. Onarheim mot Kvinnherad kommune m.fl. Sorenskriveren skriver: "Forliksmekling for samtlige saksøkte, også kommune og fylkeskommunen med unntak av Den norske stat er gjort 03. mars 86, stevning innkom til retten 04. mars 87, postlagt rek. 03. april 87. Stevningen ble returnert saksøkeren ved brev av 10. mars 87, hvor det ble påpekt ting som måtte rettes, frist for innsending av korrigert stevning samt innbetaling av forskuddsgebyr ble satt til 27. mars 87.

Ny stevning innkom til retten 28. mars 87, avsendt 27. s.m. - og forskuddsgebyr betalt. Kopi av sist innkomne stevning, datert 27. mars 87, vedlegges.

Det er uklart hvilke krav som egentlig fremmes overfor de enkelte saksøkte, hva som er søksmålsgrunnlaget etter stevningen samt hvilke påstander som egentlig nedlegges.

Det framgår at saksøkeren påstår sin eiendom gnr. 143, bnr. 35 i Kvinnherad "Sandvik" påført erstatningsbetingede skader og ulemper av tiltak på naboeiendommer, eksempelvis Sør-Norge Aluminium A/S.

Stat, fylkeskommune og kommune blir tydeligvis også holdt medansvarlig for skadene ved å ha medvirket til at de skadegjørende virksomheter er blitt etablert.

I realiteten går dette på etablering av aluminiumverket i Husnes, og den utvikling som er kommet i bygda etter denne etablering.

Undertegnede var ansatt som kst. områdeplanlegger i Hordaland i 1961/62 da den kommunale tiltaksnemnd foreslo Husnes som lokaliseringssted for storindustri. Undertegnede hadde med den videre tilrettelegging av slike planer å gjøre, og med innhenting av opplysninger samt deltak i noen av de forhandlinger som førte frem til at Husnes ble valgt for etablering av aluminiumverk.

Jeg ble deretter tilsatt i Sør-Norge Aluminium A/S, og kom som den første ansatte til Husnes. Mitt arbeidsområde her spente over et vidt spekter, herunder landkjøp og avklaring av eierforhold for eksproriasjon. Hovedansvarlig for selskapets grunnerverv den gang var h.r.advokat Per Helweg, Oslo, som også var selskapets prosessfullmektig i de flg. ekspropriasjonsskjønn. Mine oppgaver i dette var å sekundere han lokalt. Tilsettingsforholdet varte 1962-72. I den siste delen ble brukt stillingsbetegnelsen "direksjonssekretær". Jeg hadde også med utbygging av innfra-struktur på stedet å gjøre, eksempelvis ved deltak i styret for boligbyggelag, borettslag, tomteselskap o.l. Det antas at det er bl.a. dette saksøkeren har i tankene når han i stevningen nest siste avsnitt side 1 nevner "det gjeld foretak på sjølve eigedomen 143/l m. parsellar og utanom, t.d. heile Troåslia."

De private saksøkte i stevningen, også Sør-Norge Aluminium A/S, har virksomhet på eiendommer som er uskilt fra gnr. 143, bnr. 1 i Kvinnherad.

Dette var i sin tid farsgarden til saksøkeren, eiendommen ble frasolgt saksøkeren sin far i samband med konkurs i 1925. Det ble da holdt tilbake en del av eiendommen som saksøkerens far fikk overta, nemlig gnr. 143, bnr. 35 "Sandvik".

Fra gnr. 143, bnr. 1 er det i senere tid fradelt en del tomter, hvor forskjellige virksomheter er etablert. Noe av 143/1 ble eksproriert, og inngår i tomten for alumi niumverket.

Saksøkeren hevder i stevningen at gnr. 143, bnr. 1 i 1925 ble frasolgt faren "ikke til industri", at den industrietableringsom senere er gjort på tomter utskilt fra eiendommen derfor er rettstridig, i alle fall når denne industri er til ulempe for saksøkeren sin eiendom "Sandvik".

I forliksklagen av 01. oktober 85, som følger som bilag til stevningen, blir det mellom annet vist til ordlyd i overskjøtingen av gnr. 143, bnr. 1 til saksøkeren sin bestefar Hans M. Onarheim, skjøte av 19 juni, hvor det til slutt er sagt:

"Thi skal ovennemnde eiendom herefter tilhøre kjøperen og arvinger, idet jeg for overdragelsen...".

Med vising til at han er arving etter Hans M. Onarheim, påstår saksøkeren i forliksklagen fortsatt å være eier av eiendommen, og da kraftlinjene til aluminiumverket går over denne, krever han strømmen avstengt. I forliksklagen er det videre tatt opp krav om at alt direkte og indirekte utvidingsarbeid av aluminiumverket må stanses, at kraftlinjene, de elektriske anlegg m.v. og aluminiumverket må fjernes omgående fra gnr. 143, bnr. 1, og at resten av aluminiumverket må vekk, samt at andre sjenerende ting for saksøkeren som er kommet på grunnlag av aluminiumverket må vekk.

Foruten forliksklagen av 01. oktober 85, er det også fremlagt i alt 4 tilleggsskriv til nevnte forliksklage. Om disse "tilleggsskriv" formelt er blitt forkynt for de innklagede før forliksbehandlingen, er uklart.

Saksøkeren fremmet 12. september 85 begjæring om midlertidig forføyning mot Sør-Norge Aluminium A/S, Husnes, med krav om at selskapet blir pålagt omgående å stanse anleggsvirksomhet i forbindelse med utvidelse av fabrikkområdet på Husnes. Undertegnede sa seg inhabil til å behandle nevnte begjæring, i kjennelse av 13. september 85. Begjæringen er trukket tilbake. Saksøkeren har kommentert nevnte kjennelse i sitt tilleggsskriv nr. 2 til forliksklagen, vedlegg nr. 5 til stevningen.

Sunnhordland herredsrett må nå ta standpunkt til om saken skal igangsettes på grunnlag av den stevning som er innkommet, eller om denne skal avvises på grunnlag av formelle mangler, jfr. tvistemålsloven §300 nr. 1-4.

Søksmålsgrunnlaget synes i stor grad å gå på forhold som var mitt arbeidsområde, som vel som kst. områdeplanlegger i 1961/62, som direksjonssekretær i Sør-Norge aluminium A/S 1962-72. Jeg har tatt dette opp muntlig med Hermod Onarheim, og jeg har oppfattet han slik at han ikke ønsker at jeg skal vike da han ser det fordelaktig med det interne kjennskap jeg har til forholdene.

Min egen mening er at jeg personlig har vært så involvert i flere av de tiltak og forhold saken synes å gjelde, og at dette er sikket til å svekke tilliten til min hildethet, jfr. domstolloven §108.

Det er ønskelig at nevnte habilitetsspørsmål blir avgjort, før det blir tatt noe standpunkt til om saken skal igangsettes på grunnlag av innkommet stevning, eller denne avvises." Inhabilitetsspørsmålet er ikke forelagt de saksøkte.

Høyesteretts kjæremålsutvalg finner etter det opplyste at det foreligger særegne omstendigheter som er egnet til å svekke tilliten til sorenskriver Mads Grimstads uhildethet i saken, jfr. domstolsloven §108, og at han derfor bør vike sete.

Kjennelsen er enstemmig.

SLUTNING:

Sorenskriver Mads Grimstad viker sete. ***** eksempelvis Sør-Norge Aluminium A/S.

Stat, fylkeskommune og kommune blir tydeligvis også holdt medansvarlig for skadene ved å ha medvirket til at de skadegjørende virksomheter er blitt etablert.

I realiteten går dette på etablering av aluminiumverket i Husnes, og den utvikling som er kommet i bygda etter denne etablering. (Vennligst ta inn brevet fra " Forliksmekling ...... og ut tom ... eller denne avvises."

Inhabilitetsspørsmålet er ikke forelagt de saksøkte.

Høyesteretts kjæremålsutvalg .....