HR-1987-315-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1987-08-20 |
| Publisert: | HR-1987-00315k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 315 K/1987, jnr 148/1987 |
| Parter: | Lars Ellingsen (advokat Per M Selinger) mot Elisabeth Sønstevold og Jan Erik Friis (advokat Jan Strøm). |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Bugge, Backer |
| Lovhenvisninger: | Domstolloven (1915) §153, Tvistemålsloven (1915) §404, §148, Husleieloven (1939) §53 |
Elisabeth Sønstevold og Jan Erik Friis leier leilighet i Framnesveien 12 i Oslo. Leiligheten eies av Lars Ellingsen som overtok leiligheten med påhvilende leiekontrakt på skifte etter sine foreldre. Under påberopelse av vesentlig mislighold hevet Lars Ellingsen leiekontrakten ved rekommandert brev 4 desember 1984. Dagen etter reiste Lars Ellingsen søksmål for Oslo husleierett mot Elisabeth Sønstevold og Jan Erik Friis med påstand om at leiekontrakten av 31 mars 1969 skulle ansees bortfalt og at Elisabeth Sønstevold og Jan Erik Friis skulle pålegges å fraflytte leiligheten, subsidiært at leiekontrakten skulle ansees utløpt og atter subsidiært at den uoppsigelige leieperiode på 40 år skulle avkortes etter rettens skjønn.
Den 8 januar 1987 avsa Oslo husleierett dom i saken med slik domsslutning:
1. Elisabeth Sønstevold frifinnes.
2. Jan Erik Friis frifinnes.
3. Lars Ellingsen dømmes til å betale saksomkostninger til Elisabeth Sønstevold og Jan Erik Friis med tilsammen kr. 18000,- attentusen kroner."
Dommen ble vedtatt forkynt av Lars Ellingsens prosessfullmektig mandag den 12 januar 1987. Tirsdag den 27 januar anket Lars Ellingsen dommen til Eidsivating lagmannsrett. Ankeerklæringen ble poststemplet samme dag.
Da Oslo husleierett den 3 februar reiste spørsmålet om det ikke var anket for sent, begjærte advokat Per M. Selinger umiddelbart oppreisning for oversittelse av ankefristen. Elisabeth Sønstevold og Jan Erik Friis hevdet på sin side at vilkårene for oppreisning ikke var til stede.
Den 27 februar 1987 avsa Oslo husleierett kjennelse med slik slutning:
1. Lars Ellingsen gis ikke oppreisning mot fristoversitsittelse ved anke over Oslo husleieretts dom 8. januar 1987.
2. Lars Ellingsen dømmes til å betale saksomkostninger til Elisabeth Sønstevold og Jan Erik Friis med kr. 1000,- ett-tusen kroner." Etter kjæremål fra Lars Ellingsen avsa Eidsivating lagmannsrett den 30 april 1987 kjennelse med slik slutning:
1. Husleierettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Lars Ellingsen til Elisabeth Sønstevold og Jan Erik Friis 1500 - ettusenfemhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse." Lars Ellingsen har påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han gjør blant annet gjeldende at lagmannsretten ikke har tatt stilling til eller drøftet den kjærende parts anførsler eller påberopte rettsavgjørelser til tross for at disse var nye for lagmannsretten. Lagmannsretens begrunnelse for å forkaste kjæremålet er så knapp at dette i seg selv er en saksbehandlingsfeil.
Det hevdes videre at husleieretten har anlagt en altfor streng fortolkning av oppreisningsbestemmelsene og på den måten søker å unngå en overprøving av sin egen avgjørelse.
Det hevdes videre å være feil av lagmannsretten å legge avgjørende vekt på at dommen ikke vil bli endret i ankeinstansen all den tid den kjærende part ikke har prosedert saksforholdet fullt ut i oppreisningssaken.
Den kjærende part har nedlagt slik påstand: "Lars Ellingsen gis oppreisning for oversittelse av ankefristen for Oslo Husleieretts dom av 8. januar 1987 i sak nr. 561/84 og tilkjennes saksomkostninger såvel for Oslo Husleierett, Eidsivating Lagmannsrett og Høyesteretts Kjæremålsutvalg." Kjæremålsmotpartene fremholder at det ikke er begått saksbesaksbehandlingsfeil i lagmannsretten og at de korte premisser skyldes at lagmannsretten har kunnet tiltre husleierettens vurderinger.
Det foreligger ikke slike særlige omstendigheter som tilsier at oppreisning gis.
Det forhold at fristforsømmelsen bare er en dag, må være uten betydning. Skulle dette være et relevant moment, ville det innebære at loven frister ble illusoriske.
Kjæremålsmotpartene har nedlagt slik påstand: "Eidsivating lagmannsretts kjennelse stadfestes og Lars Ellingsen tilpliktes å betale saksomkostninger for Høyesteretts Kjæremålsutvalg." Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at det her foreligger et videre kjæremål der kjæremålsutvalgets kompetanse er begrenset på den måte som fremgår av tvistemålsloven §404, det vil si at kjæremålsutvalget bare kan prøve lagmannsrettens saksbehandling og tolking av en lovforskrift. Lars Ellingsen har hevdet at det foreligger en saksbehandlingsfeil ved at grunnene for lagmannsrettens kjennelse er utilstrekkelige, og at lagmannsretten har tolket domstolsloven §153 feil.
Kjæremålsutvalget peker på at lagmannsretten i sin kjennelse utførlig har gjengitt Ellingsens anførsler. Derimot er selve avgjørelsesgrunnene forholdsvis knappe. Etter forholdene finner utvalget imidlertid at de er tilstrekkelige.
Kjæremålsutvalget kan ikke se at lagmannsrettens avgjørelse bygger på en uriktig forståelse av domstolsloven §153. Den konkrete anvendelse av bestemmelsen kan Høyesteretts kjæremålsutvalg ikke prøve.
Da Ellingsen fastholder at fristen for å anke dommen av 8 januar 1987 ikke er oversittet, nevnes for ordens skyld at kjæremålsutvalget er enig i husleierettens tolking av domstolsloven §148 første ledd, jf husleieloven §53 første ledd om beregningen av ankefristen.
Ellingsen har tapt saken og må pålegges å betale motpartens saksomkostninger. Disse settes overensstemmende med den nedlagte påstand til 1000 kroner.
SLUTNING:
1. Kjæremålet forkastes.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Lars Ellingsen til Elisabeth Sønstevold og Jan Erik Friis 1000 - ettusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.