HR-1987-33-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1987-01-27 |
| Publisert: | HR-1987-00033k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 33 K/1987, nr. 19/1987 |
| Parter: | Kato Didriksen (advokat Peter Simonsen) mot 1. Staten v/Skattefogden i Vestfold 2. Kato Didriksens konkursbo (advokat Sverre O. Simonsen) |
| Forfatter: | Christiansen, Schweigaard Selmer, Aasland |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §384, Domstolloven (1915) §168, §169, §175, §373, §383, §90, Konkursloven (1984) §149, §60, §70 |
Oslo skifterett avsa 6. januar 1987 kjennelse om åpning av konkurs i Kato Didriksens bo etter begjæring av Skattefogden i Vestfold. Kato Didriksen var ikke til stede i rettsmøtet.
Kato Didriksen har i rett tid påanket skifterettens kjennelse til Høyesterett. Han gjør gjeldende at avgjørelsen lider av saksbehandlingsfeil, da han ikke har verneting i Oslo og konkursbegjæringen ikke er lovlig forkynt for ham. Subsidiært anfører han at det er feil i avgjørelsens innhold, idet de materielle vilkår for åpning av konkurs ikke er til stede.
Om saksbehandlingsfeilen opplyser han at han i konkursbegjæringen av 9. desember 1986 er oppført med adressen Etterstadsletta 112, 0659 Oslo 6. Dette er hans mors adresse. Selv flyttet han imidlertid i november 1984 til egen bolig i Bærum, og har således ikke bodd i Oslo de siste to år. Han gjør gjeldende at Oslo skifterett ikke hadde kompetanse til å behandle saken siden hans hjemting er Bærum. Han viser til tvistemålslovens §384 nr. 2. Denne feil skal ubetinget tillegges virkning og må føre til opphevelse av skifterettens kjennelse, jfr. tvistemålslovens §384 annet ledd nr. 2.
Den ankende part viser videre til at forkynnelse av innkallingen til rettsmøtet ble foretatt overfor hans mor 17. desember 1986. Hans mor glemte imidlertid å gi ham dokumentet, dels p.g.a. julens mange andre gjøremål og dels fordi dokumentet, som hun la på kjøleskapet sammen med noen regninger, ved en tilfeldighet falt bak kjøleskapet. Først da hun senere savnet regningene som lå sammen med dokumentet, ble det gjenfunnet, og hun tok straks kontakt med ham. Dette skjedde samme dag som rettsmøtet fant sted, men etter at kjennelsen om konkursåpning var avsagt. Han hadde dermed ingen mulighet for å begjære utsettelse av behandlingen slik at beløpet kunne bli betalt eller sikkerhet stilt.
I henhold til tvistemålslovens §90, jfr. konkurslovens §149 hadde han gyldig forfall, jfr. domstollovens §168 og §169 . Forkynnelsen er ikke skjedd overfor ham personlig eller for en person av hans husstand. Han er heller ikke på annen måte blitt kjent med innkallingen. Dette er en saksbehandlingsfeil som har virkning etter tvistemålslovens §384 annet ledd nr. 6.
Han viser ellers til at størrelsen på merverdiavgiftsbeløpet har vært omtvistet, men at han for kort tid siden erkjente å skylde det avgiftsbeløp som er grunnlaget for konkursbegjæringen. Han viser også til at han kort tid etter konkursåpningen innbetalte kr. 100.000 til konkursboet til dekning av rekvirentens krav og omkostninger.
Endelig anfører han at betingelsene i konkurslovens §60 ikke er oppfylt, idet han på konkursåpningstidspunktet klart var solvent. Han gir en redegjørelse for sine aktiva og passiva som viser at han hverken er illikvid eller insuffisient. Dermed er det begått en feil da konkurs ble åpnet i hans bo, og skifterettens kjennelse må oppheves også av denne grunn.
Kato Didriksen har nedlagt slik påstand:
"1. Oslo skifteretts kjennelse av 6. januar 1987 om at Kato Didriksen, som innehaver av Norsk Feriehåndbok 84/85, Etterstadsletta 112, 0659 Oslo 6, tas under skifterettens behandling som konkursbo, blir opphevet.
2. Saksomkostninger påstås ikke tilkjent."
Kato Didriksens konkursbo har i tilsvar gitt sin tilslutning til at kjennelsen må oppheves under henvisning til de bestemmelser som det er vist til i ankeerklæringen, og har nedlagt slik påstand:
"1. Oslo skifteretts kjennelse av 6. januar 1987 om åpning av konkurs i boet til Cato Didriksen, oppheves.
2. Det påstås ikke tilkjent saksomkostninger for boet."
Skattefogden i Vestfold har på statens vegne i tilsvar sluttet seg til det som er anført av konkursboet og har nedlagt slik påstand:
"1. Oslo skifteretts kjennelse av 6/1 1987 om at boet til Kato Didriksen tas under skifterettens behandling som konkursbo oppheves.
2. Saksomkostninger påstås ikke tilkjent."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Forkynnelsen av konkursbegjæringen og innkallingen til rettsmøtet i henhold til konkurslovens §70 tredje ledd skjedde overfor skyldnerens mor, som etter det opplyste ikke tilhørte skyldnerens husstand og heller ikke underrettet ham om forkynnelsen, jfr. domstolslovens §169 §175. Han skal heller ikke på annen måte da fått vite om innkallelsen før rettsmøtet var holdt. Partene er derfor enige om at skyldneren hadde lovlig forfall til rettsmøtet, jfr. konkurslovens §149 og tvistemålslovens §90.
Skifterettens kjennelse må etter dette oppheves i medhold av tvistemålslovens §373 første ledd nr. 2, §384 annet ledd nr. 6 og §383 annet ledd, alt sammenholdt med konkurslovens §149.
Saksomkostninger er ikke påstått.
Kjennelsen er enstemmig.
SLUTNING:
Oslo skifteretts kjennelse av 6. januar 1987 om åpning av konkurs i Kato Didriksens bo, oppheves.