HR-1987-34-C
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1987-10-06 |
| Publisert: | HR-1987-00034c |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 34C/1987, sak nr. 185/1987. |
| Parter: | Thor Johan Wilhelm Karlsen (advokat Thor Erik Johansen) mot Staten v/Forsvarsdepartementet (advokat Harald S. Kobbe). |
| Forfatter: | Sinding-Larsen |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §107 |
Tilsettingsrådet for sivile ved distriktskommando Østlandet vedtok den 1. februar 1984 å avskjedige Thor Karlsen. Vedtaket ble etter klage opprettholdt av Forsvarsdepartementet ved brev av 2. mai 1984. Thor Karlsen reiste sak for å få avskjedsvedtaket kjent ugyldig. Han fikk medhold ved Sarpsborg byretts dom av 11. desember 1985. Forsvarsdepartementet anket til Eidsivating lagmannsrett, som ved dom av 4. mai 1987 frifant staten. Thor Karlsen har anket til Høyesterett, og Høyesteretts kjæremålsutvalg har ved beslutning av 10 september 1987 henvist anken til Høyesterett.
Ved prosesskrift av 21. september 1987 har Thor Karlsen under henvisning til tvistemålsloven §107 begjært saken stanset. Det anføres at hovedgrunnlaget for avskjedsvedtaket var at Karlsen ved Eidsivating lagmannsretts dom av 25. oktober 1983 var funnet skyldig i voldtekt. Det er begjært gjenopptagelse av denne saken, og ankesaken bør stanses inntil det foreligger avgjørelse i gjenopptagelsessaken.
Staten ved Forsvarsdepartementet har i prosesskrift av 23. september motsatt seg stansning på grunnlag av gjenopptagelsesbegjæringen og viser til den betydning det har å få en rettskraftig avgjørelse i avskjedssaken.
Som forberedende dommer skal jeg bemerke:
Henvisningen til tvistemålsloven §107 forstås slik at den gjelder paragrafens tredje ledd hvoretter en sak kan stanses "hvis det oppstår mistanke om en straffbar handling, og avgjørelsen av spørsmålet om den er forøvet vil kunne ha vesentlig betydning for saken". Saken kan i så fall stanses "inntil avgjørelsen foreligger". Det er etter mitt syn noe tvilsomt om denne bestemmelsen kan bringes til anvendelse når det foreligger en rettskraftig dom i straffesaken, og gjenopptagelse ennå ikke er besluttet. Jeg finner det imidlertid ikke nødvendig å ta standpunkt til dette. Det er slik jeg ser det, ikke under noen omstendighet tilstrekkelig grunn til å stanse ankesaken før det i tilfelle er på det rene at straffesaken vil bli gjenopptatt.