HR-1987-341-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1987-09-04 |
| Publisert: | HR-1987-00341k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 341 K/1987, jnr 160/1987 |
| Parter: | A (advokat Edmund Asbøll) mot B (advokat Bjørn Bydal). |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Bugge, Backer |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §346, §407, §373, §410, §412, Ektefelleloven (1927) §14, §24 |
A inngikk 18. mai 1983 kontrakt med B om kjøp av Bs hus. A gikk senere fra kontrakten. B anså dette som kontraktsbrudd og anla sak med krav om erstatning for tap som følge av at hun hadde måttet selge eiendommen til lavere pris enn avtalt med A.
Asker og Bærum herredsrett avsa 27. februar 1984 uteblivelsesdom i saken med slik slutning:
"A dømmes til å betale til B kr. 121.739,05 - kroneretthundreogtjueentusensyvhundreogtrettini 05/100 - med tillegg av 12 % renter p.å. fra 01. februar 1984 til betaling skjer og dertil sakskostnader med kr. 4.000,- - kronerfiretusen - alt innen 14 - fjorten - dager fra forkynninga av uteblivelsesdommen."
Etter begjæring fra A ga retten 29. mars 1984 oppfriskning i medhold av tvistemålsloven §346. I fortsettelsessaken avsa herredsretten 18. februar 1985 dom med slik slutning:
"1. Uteblivelsesdom av 27. februar 1985 stadfestes.
2. A erstatter Bs sakskostnader i fortsettingssaka med kr. 10.000,- - kronertitusen -."
Datoen i slutningens punkt 1 er feilskrift for 27. februar 84.
A påanket herredsrettens dom til Eidsivating lagmannsrett, som 24. februar 1986 avsa dom med slik slutning:
"1. Herredsrettens dom av 18. februar 1985 stadfestes med den endring i uteblivelsesdommen av 27. februar 1984 at den årlige rente er 12 - tolv - prosent til 1. februar 1986 og deretter 15 - femten - prosent til betaling skjer.
2. A dømmes til innen 2 - to uker fra dommens forkynnelse å betale B saksomkostninger for lagmannsretten med 14.000 - fjortentusen - kroner."
A påanket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Anken ble ved Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse av 30. juni 1986 nektet fremmet i medhold av tvistemålsloven §373 tredje ledd nr. 1.
2. april 1987 fremsatte A begjæring om gjenopptagelse med hjemmel i tvistemålsloven §407 nr. 6 til Eidsivating lagmannsrett. Retten fant at begjæringen ikke fylte loven krav, jfr. tvistemålsloven §410, og satte frist for retting. Ny begjæring ble fremsatt innen fristen. Begjæringen er begrunnet med at det etter lagmannsrettens dom er fremkommet opplysninger om at en ideell halvpart av den eiendom kontrakten mellom partene gjaldt, tilhørte Bs ektefelle C. På denne bakgrunn anførte A at det forelå vanhjemmel som må gjøre den inngåtte kjøpekontrakt ugyldig. Dermed kunne det ikke oppstå noe oppfyllelses- eller erstatningsansvar for A.
Lagmannsretten avsa 5. mai 1987 kjennelse med slik slutning:
"Begjæring om gjenopptagelse av Eidsivating lagmannsretts ankesak nr. 218/1985, A mot B, forkastes."
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Hun gjør gjeldende at lagmannsretten har tatt feil ved anvendelsen av tvistemålsloven §412 første ledd. Hun viser spesielt til at dersom spørsmålet om ektefellene BCs innbyrdes formuesforhold var blitt opplyst for henne før kjøpekontrakten ble underskrevet, ville hun åpenbart ha trukket seg, slik at kontrakten ikke ville ha kommet i stand. I så fall ville erstatningsansvar heller ikke oppstått.
A har nedlagt slik påstand:
"1. Ankesak nr. 218/85 ved Eidsivating lagmannsrett gjenopptas med påstand i den gjenopptatte sak om at A frifinnes.
2. A tilkjennes sakens omkostninger."
Etter anmodning fra den kjærende parts ektefelle, D er også hans brev av 13. mai og 22. mai 1987 med bemerkninger til lagmannsrettens kjennelse, blitt oversendt til Høyesteretts kjæremålsutvalg. B har i tilsvar tatt til gjenmæle mot kjæremålet. I ekteskapet mellom C og henne har det hele tiden vært fullt særeie. Begge ektefeller har vært av den oppfatning at den aktuelle eiendom var hennes særeie. Først etter at eiendommen var solgt, ble det av en av Cs kreditorer gjort gjeldende at eiendommen var ektefellenes sameie, noe Holmestrand namsrett la til grunn for sin kjennelse av 9. januar 1984 i klagesak anlagt av C og B i anledning av avsetningsforretning i eiendommen.
B viser til at tvisten om ektefellenes innbyrdes formuesforhold ikke fikk noen innvirkning på salget av eiendommen, da avsetningsforretningen ikke ble tinglyst. Hun viser videre til at hun hadde grunnbokshjemmel til eiendommen alene, og kunne dermed underskrive kjøpekontrakt og skjøte, uansett hvilken eiendomsfordeling som gjaldt mellom ektefellene. Hennes mann måtte under enhver omstendighet godkjenne salget etter ektefelleloven §24a sammenholdt med §14, da eiendommen var deres felles bolig. Faktisk har også C hele tiden vært med under salgsforhandlingene og har godkjent salget til den nye kjøper ved å medundertegne skjøtet som ektefelle. Det foreligger således intet grunnlag for å påberope seg vanhjemmel.
B bemerker for øvrig at den av A påberopte namsrettskjennelse aldri ble rettskraftig, idet den av hennes mann og henne ble påkjært til lagmannsretten. Under kjæremålsbehandlingen for lagmannsretten inngikk partene forlik, hvoretter kjæremålssaken ble hevet.
B har nedlagt slik påstand:
"1. Eidsivating lagmannsretts kjennelse av 5. mai 1987 stadfestes.
2. B tilkjennes saksomkostninger."
A har 27. juni 1987 inngitt nytt prosesskrift til kjæremålsutvalget.
Høyesteretts kjæremålsutvalg er enig med lagmannsretten i at de omstendigheter og bevis som påberopes av den kjærende part åpenbart er utilstrekkelige til å begrunne gjenopptagelse av saken i medhold av tvistemålsloven §407 første ledd nr 6. Lagmannsretten har derfor med rette forkastet gjenopptagelsesbegjæringen, jfr. loven §412 første ledds annet punktum.
Kjæremålsmotparten har påstått seg tilkjent saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg. Utvalget tar påstanden til følge og fastsetter omkostningene til kr 1.500. Kjennelsen er enstemmig.
SLUTNING:
Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler til B 1.500 - femtenhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.