HR-1987-372-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1987-09-24 |
| Publisert: | HR-1987-00372k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | HR-1987-00372K , jnr 205/1987 |
| Parter: | A, C og A som verge for D og E (advokat Leif Chr Hartsang) mot B (advokat Birger Kolstad). |
| Forfatter: | Christiansen, Hellesylt, Dolva |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §404 |
I sak mellom A med flere og B avsa Eidsivating lagmannsrett 9. juni 1986 dom som blant annet gikk ut på at A, C, D og E dømmes til å fraflytte den leiligheten de bebor i Tostrupsgate 25. Dommen er rettskraftig, idet anke fra leietakerne ble nektet fremmet til Høyesterett ved kjæremålsutvalgets kjennelse 26. november 1986.
B begjærte 8. desember 1986 A, C, D og E utkastet fra leiligheten. Byfogden i Oslo tok begjæringen til følge. De saksøkte påklaget avgjørelsen til Oslo namsrett, og gjorde blant annet gjeldende at utkastelse ikke kunne skje i den perioden de hadde forskuddsbetalt leie for.
Oslo namsrett avsa 27. mars 1987 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Saken fremmes.
2. Klagen tas ikke til følge og namsmannens beslutning om utkastelse av A, C, D og E stadfestes.
3. A tilpliktes å betale 2.000 - totusen - kroner i saksomkostninger til B innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse."
A med flere påkjærte namsrettens kjennelse til Eidsivating lagmannsrett, som 6. juli 1987 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Namsrettens avgjørelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler A, C, D og E in solidum til B 3.000 - tretusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse."
Saksforholdet for øvrig går frem av namsrettens og lagmannsrettens kjennelser.
A med flere har påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. De gjør gjeldende at lagmannsretten har bygget på et uriktig utgangspunkt når den har lagt til grunn at den forskuddsbetalte leie ikke gir grunnlag for at leieforholdet fortsetter inntil den termin som det er betalt leie for, er ute. Lagmannsretten har etter de kjærende parters mening ikke vurdert hvilken betydning det har at motparten har tatt i mot leiebeløpet uten reservasjon. I denne sammenheng gjør de kjærende parter rede for forholdene omkring de leiebetalinger det gjelder, og de gjør gjeldende at det forelå en stilltiende avtale om at de kjærende parter i hvert fall skulle få bo i leiligheten ut 1986. Utkastelsesbegjæringen skulle derfor vært avvist.
Subsidiært gjøres det gjeldende at utkastelsen må utstå inntil det er kommet til endelig oppgjør mellom partene i samsvar med leiekontraktens §16. Bestemmelen regulerer s eventuelle krav på godtgjørelse for påkostninger ut over vanlig vedlikehold. De kjærende parter gjør gjeldende at lagmannsretten har tolket bestemmelsen i leiekontrakten uriktig når retten har funnet at bestemmelsen gir anvisning på et etterfølgende oppgjør. De gjør nærmere rede for sitt syn på hvordan kontrakten skal fortolkes.
De kjærende parter har lagt ned slik påstand:
"1. Begjæringen om utkastelse avvises.
2. Subsidiært:
Utkastelsen kan ikke gjennomføres uten at de kjærende parter har fått eller samtidig får et mulig oppgjør etter bestemmelsen i leiekontraktens §16 eller blir sikret slikt oppgjør.
3. De kjærende parter tilkjennes saksomkostninger for namsretten, lagmannsretten og Høyesterett."
B viser i tilsvar til at det gjelder et videre kjæremål der kjæremålsutvalgets kompetanse er begrenset etter tvistemålsloven §404. For øvrig viser han til tidligere anførsler i saken og til lagmannsrettens kjennelse. Han har lagt ned slik påstand:
"1. Kjæremålet forkastes.
2. B tilkjennes saksomkostninger."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at da det her dreier seg om et videre kjæremål, kan utvalget bare prøve lagmannsrettens saksbehandling og rettens tolking av lovforskrifter, jf tvistemålsloven §404.
De kjærende parter gjør gjeldende at lagmannsretten har tatt feil når den finner at forskuddsinnbetalingene av husleie ikke har medført forlengelse av leieforholdet. Videre hevdes det at retten har tolket leiekontraktens §16 uriktig. Dette er imidlertid ikke spørsmål som utvalget kan prøve.
Kjæremålet blir etter dette å avvise. De kjærende parter må ilegges saksomkostninger for utvalget. Disse settes til 1.000 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet avvises.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler A, C, D og E en for alle og alle for en 1.000 - ettusen - kroner til B innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.