HR-1987-400-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1987-10-08 |
| Publisert: | HR-1987-00400k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 400 K/1987, jnr 191/1987 |
| Parter: | Helge Elvebakk mot Bergen kommune (advokat Ove Kjell Hole). |
| Forfatter: | Christiansen, Hellesylt, Dolva |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §176, §180, §172 |
Helge Elvebakk og East Import A/S krevet i stevning til Bergen byrett 1. januar 1986 at selskapet East Import A/S hvor Helge Elvebakk er hovedaksjonær, skulle fritas for å betale ilagt arbeidsgiveravgift til Bergen kommune for årene 1981, 1982, 1983, og 1984 for godtgjørelse utbetalt til Helge Elvebakk.
Samtidig krevet Helge Elvebakk på egne vegne ligningen opphevet for så vidt han var skattlagt for fordelen ved fri bil, verdsatt til kr 14.000, og for at han ikke hadde fått fradrag for betalt barnebidrag på kr 10.000 til sin datter av første ekteskap.
Selv om sakene er reist i samme stevning og av byretten er behandlet under samme saksnummer, dreier det seg således om to søksmål.
I tilsvar til Bergen byrett 24. februar 1986 meddelte Bergen kommune at ligningskontoret hadde frafalt beskatningen for fordelen ved fri bil. Kommunen tok til motmæle hva gjaldt fradraget for barnebidrag og Helge Elvebakks krav om at han skulle ansees som selvstendig næringsdrivende og ikke som lønnsmottager hos East Import A/S.
I prosesskriv 11. juni 1986 erkjente Bergen kommune at Helge Elvebakk hadde krav på fradrag for kr 10.000 som han hadde innbetalt til lensmannen på Stord som avdrag på bidragsgjeld.
Helge Elvebakk krevet den 18. juni at tvisten mellom ham og Bergen kommune skulle heves, og at han skulle tilkjennes saksomkostninger med kr 2.000. Da Bergen kommune ikke kom med bemerkninger til dette krav, skrev Helge Elvebakk 6. oktober 1986 slik til Bergen byrett:
"...Slik uttalelse er ikke kommet, og jeg hevder dette må være å anse som en godtagelse av mitt krav om saksomkostninger. Det bes derfor om at retten hever den personlige del av søksmålet og ilegger kommunen saksomkostninger med kr. 2.000,-.
Straks dette blir gjort, vil saksforberedelse bli foretatt om det som er hovedspørsmålet i saken - om East Import a/s skal svare arbeidsgiveravgift - for utbetalinger til Helge Elvebakk."
I oversendelsen av prosesskrivet den 31. oktober 1986 til Bergen kommune med gjenpart til Helge Elvebakk skriver forberedende dommer i Bergen byrett: "Jeg ber for ordens skyld bekreftet at saken kan heves for Helge Elvebakks vedkommende, samt at retten avgjør spørsmålet om saksomkostninger skal tilkjennes og i tilfelle med hvilket beløp."
Etter dette sendte Bergen kommune inn prosesskriv den 4. november 1986 og 19. februar 1987. Helge Elvebakk på sin side sendte prosesskriv den 15. november 1986, 9. februar 1987, 22. februar 1987 og 9. mars 1987. Etter hovedforhandlingen den 23. mars 1987 hvor begge søksmål ble behandlet, sendte Helge Elvebakk ajourført omkostningsoppgave til Bergen byrett den 24. mars 1987. Han krevet en godtgjørelse på kr 7.000 og kr 1.000 i refusjon for utlegg, til sammen kr 8.000. Omkostningsoppgaven omfatter begge sakene, og angir ikke hvordan omkostningene referer seg til hver enkelt sak.
Bergen byrett avsa den 6. april 1987 dom og kjennelse med slike slutninger:
"Domsslutning:
1. Bergen kommune frifinnes i søksmålet fra East Import A/S.
2. Innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse betaler East Import A/S til Bergen kommune saksomkostninger med kr. 4.200, kronerfiretusentohundre -.
Kjennelsen som hever tvisten mellom Helge Elvebakk og Bergen kommune gis slik
Slutning:
1. Saken heves.
2. Innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse betaler Bergen kommune til Helge Elvebakk saksomkostninger med kr. 2.000, kronertotusen."
Helge Elvebakk påkjærte byrettens omkostningsavgjørelse i hevingssaken til Gulating lagmannsrett, og gjorde gjeldende at han skulle ha dekket kr 4.000 i saksomkostninger ved det personlige søksmål, svarende til halvparten av hans samlede omkostninger i saken.
Bergen kommune foreslo i kjæremålstilsvaret å løse omkostningstvisten i minnelighet ved at begge parter ga avkall på de saksomkostninger de ble tilkjent ved byrettens dom og kjennelse 6. april 1987. Helge Elvebakk godtok ikke dette, og Gulating avsa 30. juni 1987 kjennelse med slik slutning:
"Byrettens omkostningsavgjørelse stadfestes.
Saksomkostninger ilegges ikke."
Om det nærmere saksforhold vises til byrettens og lagmannsrettens avgjørelser.
Helge Elvebakk har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han gjør gjeldende at kjennelsen bygger på uriktig tolkning av en lovforskrift og ellers lider av saksbehandlingsfeil. Saksbehandlingsfeilen består i at lagmannsretten har sett bort fra at Elvebakk fortsatt utførte arbeid i forbindelse med det personlige søksmål etter 18. juni 1986 da hans omkostningsoppgave på kr 2.000 ble innlevert.
Elvebakk viser videre til at byrettens hevingskjennelse må forstås slik at den klandrer Bergen kommune for å ha latt det komme til sak. Saken er da etter alminnelig språkbruk ført mot bedre vitende.
Lagmannsretten har gått ut over sin kompetanse når den på fritt grunnlag vurderer om Bergen kommune har ført saken mot bedre vitende. Lagmannsretten er her bundet av byrettens bevisbedømmelse.
Både by- og lagmannsretten har tolket tvistemålsloven §176 første ledd uriktig når de uten begrunnelse har unnlatt å tilkjenne saksomkostninger for den kjærende parts arbeid med saken etter 18. juni 1986.
Til slutt gjøres gjeldende at både by- og lagmannsretten har overskredet grensene for forsvarlig skjønn når de bare har skjønnet over de utgifter som ble oppgitt frem til 18. juni 1986, og har unnlatt å skjønne over utgiftene etter dette tidspunkt. En slik framgangsmåte er i strid med loven.
Den kjærende part har nedlagt slik påstand:
"1. Lagmannsrettens kjennelse oppheves.
2. Saken hjemvises til ny behandling for Gulating Lagmannsrett.
3. Bergen kommune dømmes til å betale saksomkostninger for behandlingen ved Høyesteretts kjæremålsutvalg til Helge Elvebakk med kr. 2.500,-."
Kjæremålsmotparten har tatt til motmæle og vist til at Bergen kommune ikke har ført saken mot bedre vitende og til at det ikke foreligger noen saksbehandlingsfeil idet det for lagmannsretten har vært åpenbart at Elvebakk har hatt arbeid med "det personlige søksmålet" etter 18. juni 1986. Retten er ikke bundet av den omkostningsoppgave som parten sender inn, og har full adgang til å fastsette saksomkostningene skjønnsmessig slik den her har gjort.
Kjæremålsmotparten har nedlagt slik påstand:
"1. Kjæremålet forkastes.
2. Helge Elvebakk dømmes til å erstatte Bergen kommune kr. 500.- i saksomkostninger."
Helge Elvebakk har i prosesskriv 18. august 1987 til Høyesteretts kjæremålsutvalg ytterligere presisert sin oppfatning av saksforholdet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal innledningsvis bemerke at kjæremålet bare gjelder omkostningsavgjørelsen i saken mellom Helge Elvebakk personlig og Bergen kommune.
Elvebakk som fører saken selv, har framlagt to omkostningsoppgaver for byretten. Den ene som er på kr 2.000, er av 18. juni 1986 og gjelder bare den personlige saken. Den annen som er på kr 8. 000, hvorav kr 1.000 i utgifter, er av 24. mars 1987 og omfatter begge sakene uten at det av oppgaven framgår hvordan beløpene fordeler seg på de forskjellige sakene. Byretten fastsatte saksomkostningene særskilt for de to sakene.
I det foreliggende tilfelle synes både byretten og lagmannsretten å ha lagt til grunn at Elvebakk skulle tilkjennes fulle saksomkostninger i saken. Lagmannsretten uttaler i sin begrunnelse først at byretten korrekt har fastsatt saksomkostningene etter en skjønnsmessig vurdering av hva som var nødvendig. I tilknytning til dette henvises det imidlertid til at det tilkjente beløp tilsvarer det Elvebakk selv oppga i prosesskrift av 18. juni 1986. Umiddelbart etter dette uttales det så at han dermed er tilkjent alle de omkostninger han har hatt med den personlige saken. Det er imidlertid på det rene at også arbeid etter 18. juni 1986 har betydning for omkostningsavgjørelsen.
Kjæremålsutvalget finner på denne bakgrunn at lagmannsrettens kjennelse må oppheves og hjemvises til lagmannsretten til ny behandling.
Kjæremålet har ført fram, og den kjærende part bør tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg, tvistemålsloven §180 annet ledd jf §172. Beløpet settes til kr 2.000, heri medregnet kjæremålsgebyret på kr 620.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Lagmannsrettens kjennelse oppheves, og saken hjemvises til lagmannsretten til ny behandling.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg, betaler Bergen kommune til Helge Elvebakk 2.000 - totusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.