HR-1987-43-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1987-01-30 |
| Publisert: | HR-1987-00043k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr. 43 K/1987, jnr. 248/1986 |
| Parter: | A mot 1. B 2. C (advokat Willy Brevik) |
| Forfatter: | Aasland, Philipson, Schei |
| Lovhenvisninger: | Barneloven (1981) §6, Tvistemålsloven (1915) §180, §404 |
Ved stevning 28 januar 1986 til Midt-Trøndelag herredsrett reiste A søksmål mot B, født xx.xx.1970, og sin tidligere kone C med påstand om at han ikke var far til B. De saksøkte påstod saken avvist under henvisning til at det ikke var grunn til å gjøre unntak fra treårsfristen for å reise søksmål etter barnelovens §6 annet ledd, jfr tredje ledd siste punktum.
Etter at det var holdt særskilt rettsmøte til behandling av avvisningsspørsmålet, avsa herredsretten 24 februar 1986 kjennelse med slik slutning:
"Saken avvises.
A dømmes til å erstatte det offentlige sakens omkostninger med kr 1.787,50 - ettusensyvhundreogåttisyv 50/100 - kroner innen 2 - to - uker."
A påkjærte avgjørelsen til Frostating lagmannsrett, som 9 oktober 1986 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Midt-Trøndelag herredsretts kjennelse av 24. februar 1986 stadfestes.
2. A dømmes til å erstatte sakens omkostninger til det offentlige med kr. 2.280,- - totusentohundreogåtti 00/100 - kroner. Beløpet forfaller til betaling innen 14 - fjorten - dager etter forkynnelsen av nærværende kjennelse." A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet er angitt å gjelde saksbehandlingen og rettsanvendelsen.
Han anfører at han 7 oktober 1986 på lagmannsrettens kontor fikk opplyst at siste frist for å levere innlegg i saken var 13 oktober. Kjennelse ble imidlertid avsagt allerede 9 oktober, og hans prosesskriv av 13 oktober ble returnert fra lagmannsretten. Det anføres videre at lagmannsretten har bygget på en for streng forståelse av loven. Retten legger vekt på at A helt fra 1969 har kjent til de faktiske forhold som han nå påberoper seg i saken. Han anfører at han har kjent de faktiske forhold, men at han ikke har skjønt rekkevidden og betydningen av disse faktiske forhold før C i telefonen fortalte ham at han ikke var far til B. Når det gjelder de faktiske forhold viser han til sitt prosesskriv av 13 oktober 1986. Han har lagt ned slik påstand:
"1. Prinsipalt:
Frostating lagmannsrett's kjennelse av 9. oktober 1986 oppheves.
2. Subsidiært:
Saken fremmes.
3. A tilkjennes omkostninger for alle retter."
Kjæremålsmotpartene har i tilsvar gjort gjeldende at lagmannsrettens avgjørelse er riktig, og at det ikke foreligger saksbehandlingsfeil. I tilsvaret gjøres det videre rede for en del faktiske forhold i saken. Det er lagt ned slik påstand:
"1. At Frostating lagmannsretts kjennelse av 9. oktober 1986 i kjæremålssak nr. 10/1986 A stadfestes.
2. At A dømmes til å erstatte B og C og/eller det offentlige sakens omkostninger."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål. Det er lagmannsrettens saksbehandling som er angrepet. Den kan utvalget prøve etter tvistemålslovens §404 nr. 2.
Den kjærende part har gjort gjeldende at han av lagmannsretten muntlig fikk frist til 13 oktober 1986 med å levere ytterligere innlegg i saken, men at lagmannsretten allerede hadde avsagt sin kjennelse da han den 13 oktober leverte sitt prosesskrift.
Om det er riktig at den kjærende part fikk frist til 13 oktober, er ikke kommentert av lagmannsretten ved oversendelsen av saken til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det burde vært gjort. Utvalget er imidlertid kommet til at selv om det forholder seg slik som den kjærende part hevder, er det ikke her begått noen saksbehandlingsfeil som kan ha hatt betydning for lagmannsrettens avgjørelse. Det prosesskrift den kjærende part ønsket å inngi til lagmannsretten, er fremlagt for kjæremålsutvalget. Prosesskriftet inneholder ikke noe nytt, som kunne tenkes å være av betydning for lagmannsrettens avgjørelse, ut over det den kjærende part tidligere hadde gjort gjeldende.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste. Kjæremotpartene har krevet seg og det offentlige tilkjent saksomkostninger. Kravet må tas til følge, jfr. tvistemålslovens §180 første ledd. Kjæremotpartene har hatt fri sakførsel. Saksomkostningsbeløpet for Høyesteretts kjæremålsutvalg settes i henhold til oppgave til kr. 1347,50 hvorav egenandel utgjør kr. 749. Utvalget finner ikke grunn til å gjøre noen endring i lagmannsrettens omkostningsfastsettelse, som for øvrig også omfatter omkostningene for herredsretten.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet forkastes.
2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler A til det offentlige 598,50 -femhundreognittiåtte 50/100 - kroner og til C 749 - sjuhundreogførtini - kroner. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.