Hopp til innhold

HR-1987-457-K

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato: 1987-11-10
Publisert: HR-1987-00457k
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Lnr 457 K/1987, nr. 195/1986.
Parter: Karsten Munkejord (advokat Lorentz J Røkke) mot 1) Staten ved Finansdepartementet (regjeringsadvokaten ved advokat Stig Tufte-Johnsen 2) Karsten Munkejords konkursbo (advokat Einar Andr Fuglesang).
Forfatter: Michelsen, Holmøy, Backer
Lovhenvisninger: Konkursloven (1984) §60, §70, Tvistemålsloven (1915) §373, §380, §384, §72


Etter begjæring av skattefogden i Buskerud på vegne av Finansdepartementet ble Karsten Munkejords bo ved Drammen skifteretts kjennelse av 1. juli 1986 tatt under behandling som konkursbo. Skifteretten fant at Munkejord skyldte kr. 98.271,- i merverdiavgift og at han var insolvent, jfr konkurslovens §60.

Karsten Munkejord påanket skifterettens kjennelse til Høyesterett, jfr konkurslovens §72. Prinsipalt hevdet han at han ikke var insolvent og dessuten at fordringshaveren var sikret ved betryggende pant. Subsidiært hevdet han at innkallelsen til rettsmøte 1. juli 1986 ikke var forkynt med slikt varsel som nevnt i konkurslovens §70. Det var i ankeerklæringen nedlagt slik påstand:

1. Drammens skifteretts kjennelse datert den 1. juli 1986 hvoretter boet til Karsten Munkejord tas under skifterettens behandling som konkursbo oppheves.

2. Saksomkostninger tilkjennes.

Anken ble ved Høysteretts kjæremålsutvalgs beslutning av 28. august 1986 henvist til Høyesterett.

Til bruk for Høysterett ble det 30. oktober 1986 holdt bevisopptak ved Drammen byrett. På grunnlag av blant annet de opplysninger som fremkom under bevisopptaket, fant staten ved Finansdepartementet senere at den ankende part måtte gis medhold på det subsidiære grunnlag som var anført i ankeerklæringen. Staten nedla i prosesskrift av 18. august 1987 slik påstand:

Drammen skifteretts kjennelse av 1. juli 1986 om åpning av konkurs i Karsten Munkejords bo oppheves.

Karsten Mukejords konkursbo har ikke nedlagt noen påstand i anledning av anke.

I prosesskriftet av 18. august 1987 bad staten om at anken måtte overføres til skriftlig behandling, jfr tvistemålslovens §380. Karsten Munkejord samtykket av eget tiltak i dette. Kjæremålsutvalget skrev 22. september 1987 til Munkejord, viste til samtykket, og uttalte deretter blant annet:

Det har senere oppstått spørsmål om saken bør bringes ut av verden ved at Høyesteretts kjæremålsutvalg omgjør sin beslutning av 28. august 1986 om å henvise anken til Høyesterett, og avsier kjennelse om opphevelse av skifterettens kjennelse etter tvistemålslovens §373 første ledd nr. 2, jfr Rt-1953-703. Man ber opplyst om De samtykker i en slik fremgangsmåte.

Ved prosesskrift av 13. oktober 1987 har Karsten Munkejord samtykket i at kjæremålsutvalget omgjør sin beslutning av 28. august 1986.

Høyesteretts kjæremålsutvalg finner etter dette å burde omgjøre sin beslutning om å henvise anken.

Videre finner kjæremålsutvalget å burde oppheve skifterettens kjennelse om å åpne konkurs i boet til Munkejord etter tvistemålslovens §373 første ledd nr. 2, jfr §384 annet ledd nr. 6. Grunnlaget for opphevelsen er at konkurskyldneren ikke ble innkalt til skifterettens rettsmøte 1. juli 1986 med minst to dagers varsel, slik som det kreves etter konkurslovens §70 tredje ledd. En innkallelse var under Munkejords fravær blitt etterlatt i hans postkasse 26. juni 1986, men etter opplysningene i saken må man bygge på at han først fikk kunnskap om innkallelsen dagen før rettsmøtet. Dette er en absolutt opphevelsesgrunn.

Etter utfallet av saken tilkjennes Karsten Munkejord saksomkostninger hos staten med 3.000 kroner. Det er ikke grunnlag for å tilkjenne saksomkostninger hos konkursboet.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

1. Høyesteretts kjæremålsutvalgs beslutning om å henvise anken til Høyesterett omgjøres.

2. Skifterettens kjennelse om å åpne konkurs i boet til Karsten Munkejord oppheves.

3. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler staten ved Finansdepartementet til Karsten Munkejord 3.000- tretusen-kroner innen 2-to-uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.