HR-1987-492-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1987-12-03 |
| Publisert: | HR-1987-00492k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 492 K/1987, jnr 276/1987 |
| Parter: | A (advokat Arne Haga) mot B (advokat Markus Andresen). |
| Forfatter: | Michelsen, Philipson, Schei |
| Lovhenvisninger: | Barneloven (1981) §38, §42, Tvistemålsloven (1915) §179, §98, §39 |
Ved Hålogaland lagmannsretts dom 3. desember 1981 ble B tilkjent foreldreansvaret og den daglig omsorg for hans og A' barn, C, født xx.xx.1977. Moren fikk vanlig samværsrett med datteren.
Mens C var på besøk hos moren, bestemte moren seg for å beholde henne samtidig som hun ved stevning til Rana herredsrett 12. juli 1987 krevet å få foreldreansvaret og den daglige omsorg for datteren. Hun krevet samtidig rettens kjennelse for at hun skulle ha foreldreansvaret inntil endelig avgjørelse forelå.
I tilsvar og stevning i motsøksmål til Rana herredsrett krevet B at han fortsatt skulle ha foreldremyndigheten over C, og at A ikke lenger skulle ha samværsrett med henne.
Rana herredsrett avsa den 5. august 1987 kjennelse med slik slutning:
"B skal fortsatt ha foreldreansvaret for C, født xx.xx.1977, til det foreligger rettskraftig dom i saken, jfr. barneloven §38 første ledd, jfr. §39."
A påkjærte herredsrettens kjennelse til Hålogaland lagmannsrett, og B tok til motmæle. Før lagmannsretten behandlet kjæremålet, oppstod det en ny tvist mellom partene i det B den 11. august 1987 fremsatte begjæring til Ofoten namsrett om utlevering og overflytting av C overensstemmende med Rana herredsretts kjennelse 5. august 1987.
Ofoten namsrett avsa den 12. august 1987 kjennelse med slik slutning:
"A tilpliktes å overlate fellesbarnet C, født xx.xx.1977, til B, som eventuelt gis anledning til å foreta fullbyrdelsen ved avhenting av barnet, jfr. barneloven §42 annet ledd, jfr. første ledd."
Da avhenting ikke lot seg gjennomføre, krevet B 19. august 1987 Ofoten namsretts kjennelse for at Rana herredsretts kjennelse 5. august 1987 kunne gjennomføres med namsmannens hjelp.
Ofoten namsrett avsa den 21. august 1987 kjennelse med slik slutning:
"Ofoten namsretts kjennelse av 12. august 1987 endres slik at namsmannen i X sammen med en representant fra X barnevernsnemnd gis anledning til å foreta fullbyrdelsen ved avhenting av C født xx.xx.1977, som overlates til B, jfr. barneloven §42 annet ledd jfr. første ledd."
Etter kjæremål fra A avsa Hålogaland lagmannsrett den 12 oktober 1987 kjennelse med slik slutning:
"Kjæremålet forkastes."
Hålogaland lagmannsrett stadfestet 12. oktober 1987 Rana herredsretts kjennelse 5. august 1987 i spørsmålet om hvem av foreldrene som skulle ha den midlertidige omsorg for C.
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelser til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Hun gjør gjeldende at lagmannsrettens kjennelser lider av saksbehandlingsfeil, og bygger på feil lovtolkning. Hun viser til at lagmannsretten ikke har imøtekommet hennes krav om avhør av psykolog Tove Kjersti Kjølset, og at lagmannsretten heller ikke har hørt Cs egen forklaring. I utleveringssaken hevdes det å foreligge umulighet fordi C ikke ønsker å bo hos faren. Den kjærende part har nedlagt slik påstand:
"1. Hålogaland lagmannsretts kjennelse i sak nr 64/1987 B oppheves.
2. Hålogaland lagmannsretts kjennelse i sak nr 65/1987 B oppheves.
3. Saksomkostninger medtas i hovedsaken."
B har tatt til motmæle i kjæremålene. Han viser i kjæremålstilsvar 2. november 1987 til at C nå er avhentet og bor hos ham. Hva gjelder lagmannsrettens kjennelse i sak 64/1987 B, viser han til at det alltid vil være et avveiningsspørsmål hvilke opplysninger som bør innhentes, i det hensynet til en best mulig opplysning av saken krysses av behovet for en hurtig avgjørelse. Lagmannsrettens vurdering på dette punkt er riktig.
A har i prosesskrift 23. november 1987 meddelt at hun igjen har hentet C, og det må forstås slik at C nå bor hos sin mor.
Kjæremålsmotparten har nedlagt slik påstand:
"I sak nr. 65/1987 B.
Prinsipalt: Kjæremålet avvises.
Subsidiært: Kjæremålet forkastes.
I sak nr. 64/1987 B.
Kjæremålet forkastes."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Det foreligger to kjæremål over to kjennelser avsagt av lagmannsretten. I lagmannsrettens sak 64/1987 B avgjorde lagmannsretten hvem av foreldrene som skulle ha foreldremyndigheten over datteren C inntil det ble truffet rettskraftig avgjørelse i saken. Tvangsfullbyrdelsesspørsmålet vedrørende farens krav om avhentning av datteren hos moren ble avgjort i sak 65/1987 B. I overensstemmelse med partenes forutsetninger besluttes de to saker forenet til felles behandling for Høyesteretts kjæremålsutvalg i medhold av tvistemålsloven §98.
Begge kjæremålene er videre kjæremål over lagmannsrettens kjennelser i kjæremålssaker. Utvalgets kompetanse er da begrenset til å prøve om det foreligger noen feil ved lagmannsrettens saksbehandling, eller om lagmannsretten har bygget på en uriktig tolkning av noen lovbestemmelse.
Lagmannsrettens sak 64/1987 B:
Høyesteretts kjæremålsutvalg kan ikke se at det er noen feil ved lagmannsrettens saksbehandling at det ikke ble foretatt avhør av datteren på 10 år og av den oppgitte psykolog. Lagmannsretten har vurdert spørsmålet. Den har pekt på at det nå er behov for å få truffet en foreløpig avgjørelse, og at innhentelse av ytterligere materiale vil føre til skadelig forsinkelse. Utvalget kan ikke se at lagmannsretten her har gjort seg skyldig i noen saksbehandlingsfeil.
Lagmannsrettens sak 65/1987 B:
Lagmannsretten har vurdert spørsmålet om gjennomføringen av tvangsfullbyrdelsen vil være umulig og har kommet til at dette ikke er tilfelle. Retten har vært klar over anførselen om at datteren ønsker å bo hos moren. Lagmannsrettens bevisvurdering og rettslige subsumsjon kan utvalget ikke prøve. Den kjærende part har gjort gjeldende den samme innsigelse mot sakbehandlingen som i sak 64/1987 B. Det vises forsåvidt til kjennelsens grunner i denne sak.
Høyesteretts kjæremålsutvalg er kommet til at begge kjæremål må forkastes. Partene er enige om at spørsmålet om saksomkostninger i de to saker bør utstå til dom i saken. Kjæremålsutvalget er enig i dette, jf tvistemålsloven §179 første ledd.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålene forkastes.
2. Avgjørelsen av kravet om saksomkostninger for alle retter utstår til dom i saken.