HR-1987-66-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1987-02-12 |
| Publisert: | HR-1987-00066k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr. 66 K/1987, jnr. 8/1987 |
| Parter: | Petter Dale mot (kommuneadvokaten v/ Bergen kommune advokat Ove Kjell Hole) |
| Forfatter: | Holmøy, Skåre, Hellesylt |
| Lovhenvisninger: | Ligningsloven (1980) §3-4, Tvistemålsloven (1915) §404, §3-11, §3-9, §8-3, §9-6 |
I skriv til Bergen namsrett 12 februar og 3 og 4 mars 1986 påklaget Petter Dale namsmannens beslutning om å fremme tvangsauksjon over hans eiendom Rognlien 53. Auksjonen er begjært av Bergen kommune på grunnlag av utpanting for restskatt.
Under klagebehandlingen skrev Dale til namsretten 25 august 1986 at han for å imøtegå likningskontorets beregninger måtte ha adgang til "de interne saksbehandler-notatene med underlag for skatteåret 1980, 1981, 1982, 1983 og 1984."
Bergen kommune gjorde gjeldende at Dale på vanlig måte hadde fått tilsendt utskrift av ligningen og kjennelser fra ligningsnemnden og overligningsnemnmden. Hvis noe fortsatt var uklart for ham, kunne han henvende seg direkte til ligningskontoret og få ny kopi av disse dokumentene.
Bergen namsrett avsa 14 oktober 1986 kjennelse med slik slutning:
"Petter Dales begjæring om at Bergen ligningskontor fremlegger ligningsmateriale, herunder interne saksbehandlernotater med underlag, for årene 1980, 1981, 1982, 1983 og 1984 tas ikke til følge."
Petter Dale påkjærte kjennelsen til Gulating lagmannsrett, som 3 desember 1986 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Namsrettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Petter Dale til Bergen kommune kr. 500,- - kroner fem hundre - innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens kjennelse."
Lagmannsretten fant som namsretten at "interne saksbehandlerark" for årene 1980 - 84 var for lite spesifisert til at fremleggelse kunne kreves. Det ble også vist til kommunens opplysning om at slike dokumenter som Dale krevde lagt frem, ikke eksisterte.
Petter Dale har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han anfører at hans begjæring bygger på ligningslovens §3-4 punkt 1 som ikke levner tvil om selve innsynsretten. Den etterspurte dokumentasjon er å finne i samme lovs §3-9 som bestemmer at det ved ligningskontorene skal utarbeides forslag til vedtak i ligningsnemnd og overligningsnemnd. Samme lovs §3-11 gir påbud om skriftlig behandling med angivelse av endringer og andre spørsmål samt begrunnelse. Den interne dokumentasjon som primært etterlyses er å finne på ligningsvesenets 1) "Behandlingsblad for retting og klager mv" 2) "Interne notat for beregning av skatt" 3) "Kontrollark for endringer" og 4) uvarslede endringer som måtte være påført innleverte selvangivelser.
Dale anfører at han ved gjennomsyn av saksmappene på ligningskontoret fant at vesentlige deler av det etterspurte materialet manglet, og dessuten at hans selvangivelser var rettet opp uten lovfestet varsel om dette, jfr ligningslovens §8-3 punkt 1.
Dale anfører også at han skal lignes på grunnlag av innsendte selvangivelser, og at det ikke er påvist mangelfulle eller uriktige opplysninger i disse. Restskatten er konstruert opp av ligningskontoret, hvorfor også ligningslovens §9-6 punkt 3 a om tidsfrister kommer til anvendelse.
Petter Dale har lagt ned slik påstand:
"1. all intern dokumentasjon, jfr pkt. 1) til 4) foran fremlegges for gjennomsyn og kopiering.
2. saksomkostninger til Bergen kommune tilkjennes ikke idet utført arbeide er å anse som en naturlig del av kommuneadvokatens virke.
3. tilkjenning av kr. 2.500,- i saksomkostninger for påført og overflødig saksarbeide."
Bergen kommune gjør i tilsvar gjeldende at Petter Dale har fått gjennomgå alle dokumenter som gjelder ligningen hans. Det materialet Dale har regnet opp som 1 til 3, er blanketter som er utarbeidet til bruk for ligningsvesenet. Kommuneadvokaten er ikke kjent med om slike blanketter er blitt brukt ved de forskjellige ligningene av Petter Dale. Avgjørende må være at Dale har fått se alle dokumenter som vedrører hans ligning. Videre begjærer Dale utlevert "uvarslede endringer som måtte være påført innleverte selvangivelser". Saksbehandlerne ved ligningskontoret har på vanlig måte gjort anmerkninger på de delene av selvangivelsene som er til bruk for ligningskontoret, og fastsatt Dales skattbare inntekt m.v. på den delen av selvangivelsen som er til dette bruk. Dale kan selvsagt få fotokopi av sine selvangivelser hvor saksbehandernes ansettelse av inntekt m.v. går frem.
Kommunen gjør gjeldende at lagmannsrettens kjennelse er riktig, og føyer til at det overhode ikke finnes "interne saksbehandlerark" som Dale ikke har fått se.
Subsidiært anfører kommunen at skattyteren etter ligningslovens §3-4 har krav på å få utlevert dokumenter fra ligningskontoret. Det foreligger ikke noe vedtak om å nekte ham slikt innsyn, og det er derfor heller ikke grunnlag for domstolene til å gi pålegg om noe slikt. Etter kommunens mening er begjæringen om utlevering av dokumenter ren forhaling av tvangsauksjonen. Kommunen har lagt ned slik påstand:
"1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes.
2. Bergen kommune tilkjennes saksomkostninger med i alt kr. 1.000,-."
I nytt prosesskriv 18 januar 1987 har Dale begjært saken stillet i bero. Etter hans oppfatning må kommunens opplysning om at det ikke finnes andre dokumenter enn de han har fått innsyn i, innebære enten at skattekravene er basert på ren hoderegning uten bruk av påbudt papirdokumentasjon, og ulovlige av den grunn, eller at de etterspurte papirene er blitt fjernet fra mappene. Kommunens tilsagn om innsyn er så vidtgående og forbeholdsløst at Dale ikke ser noen hensikt med ytterligere rettslig kjennelse, og han ber saken stillet i bero til han med sakkyndig bistand har fått anledning til å gjennomgå saksmappene på tilfredsstillende vis. Han ber kjæremålsutvalget avsi kjennelse i samsvar med slik endret påstand:
"1. saken stilles i bero til fremlagt materiale er gjennomgått av kjærende part med nødvendig sakkyndig bistand.
Subsidiært:
2. punkt nr. 1 i påstandskrav av 19. desember 1987 anses imøtekommet gjennom tilsvar av 15. januar med deri fremsatte tilsagn om innsyn mv.
3. den kjærende part tilkjennes kr. 2.500,- i saksomkostninger."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke at det er tale om et kjæremål over lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål. I disse saker har utvalget begrenset kompetanse, jfr. tvistemålslovens §404. De spørsmål utvalget i tilfelle kan prøve i saken, er om det foreligger feil ved lagmannsrettens saksbehandling eller lovtolking. Slike feil foreligger ikke. Det er intet grunnlag for å ta den kjærende parts nye prinsigale påstand, fremsatt i prosesskrift 18. januar 1987, til følge. Det samme gjelder den nye subsidiære påstand. Kjæremålet må etter dette bli å forkaste.
Etter utfallet må den kjærende part betale saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg med 500 kroner. Utvalget tilføyer at saken og saksomkostningsspørsmålet reelt ville ha stått i samme stilling om saken var blitt hevet.
Kjennelsen er enstemmig.
SLUTNING:
Kjæremålet forkastes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Petter Dale til Bergen kommune 500 femhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.