HR-1987-933-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1987-07-17 |
| Publisert: | HR-1987-00933s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 933/1987, jnr 437/1987 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Røstad, Skåre, Langvand |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, Legemiddelloven (1964) §20, §22, §43, Veitrafikkloven (1965) §31, §5, Straffeprosessloven (1981) §350 |
Sunnfjord herredsrett avsa 29 april 1987 dom med slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1960, dømmes for overtredelse av veitrafikkloven §31 første ledd, jfr. §5, jfr. skiltregler fastsatt av Samferdselsdepartementet 10. oktober 1980, jfr. skilt 362 (fartsgrense) til en straff av fengsel i 15 - femten - dager.
2. I saksomkostninger skal A betale kr 2500.- - totusenfemhundre - til det offentlige innen 14 - fjorten - dager." Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold vises til herredsrettens domsgrunner.
Domfelte har begjært fornyet behandling, subsidiært har han anket over straffutmålingen.
Domfelte har erkjent at han kjørte for fort. Skyldspørsmålet er derfor på det rene. Lagmannsrettsbehandling kan ikke tillates.
Spørsmålet om hvor høy hastighetsoverskridelsen kan anses å ha vært, er et spørsmål som Høyesterett og Høyesteretts kjæremålsutvalg kan prøve med utgangspunkt i straffutmålingsanken. Til dette spørsmål knytter det seg imidlertid stor usikkerhet. Utvalget er enstemmig kommet til at dommen bør oppheves, jfr straffeprosessloven §350 første ledd nr 1.
Høyesteretts kjæremålsutvalg vil bemerke:
I anken er opplyst at ved tilbakemåling 2766 m fra det sted hvor målingen ble avsluttet, kom man til et punkt som lå 50 m fra det sted hvor domfeltes bil sto da han ble passert av polititjenestemannen. Denne opplysning er ikke imøtegått i politimesterens påtegning 7 juli 1987, jfr også polititjenestemannens rekonstruksjon i dok 11. Av polititjenestemannens rapport i dok 2 fremgår det videre at han hadde slakket på farten da domfeltes bil ble passert, men at farten ble øket til 80 km/t før måling ble besluttet. Denne målingen ble ifølge rapporten startet da forskjermen på domfeltes bil var på høyde med politibilens bakskjerm.
Legger man til grunn det som her er referert om tidspunktet for målestart og politibilens fart, savnes det i dommen en forklaring på hvordan passering kunne være mulig så tidlig som 50 m fra det punkt domfeltes bil sto stille. Politibilens fart er ikke kommentert i dommen. Det antydes i dommen at målingen kunne være påbegynt før passeringen ble påbegynt, men dette spørsmål er ikke belyst i dommen og fremstår som en hypotese.
Utvalget vil tilføye at det ikke er opplyst at politibilens speedometer har vært kontrollert. Ut fra de foreliggende bevis kan det ikke legges avgjørende vekt på det som er sagt i polititjenestemannens rapport om politibilens fart etter at den hadde opptatt forfølgelsen, og om den varierende avstand til domfeltes bil.
De uklarheter som her er påpekt har betydning for spørsmålet om bruk av straffereaksjon, og må, som allerede nevnt, føre til at dommen oppheves.
Slutning:
Herredsrettens dom med hovedforhandling oppheves. .......