HR-1988-1048-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1988-07-29 |
| Publisert: | HR-1988-01048s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 1048/1988, jnr. 523/1988. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Røstad, Bugge, Backer |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §162, Straffeprosessloven (1981) §171, §172, §174, §184, §185, §388 |
A, født xx.xx.1955, ble pågrepet 24. november 1987. Han ble ved Haugesund forhørsretts kjennelse av 25. november 1987 fengslet med frist til 22. desember s.å. Siktelsen gjaldt forskjellige overtredelser av straffeloven §162, bl.a. forsøk på grov narkotikaforbrytelse, §162 annet ledd. Senere er fengslingsfristen forlenget flere ganger. Den nåværende siktelse er av 7. april 1988 og omfatter en lang rekke straffbare handlinger: narkotikaforbrytelser, sedelighetsforbrytelser, grovt tyveri, heleri, innbrudd, grovt skadeverk og forsikringsbedrageri. De alvorligste lovovertredelser er forsøk på grov narkotikaforbrytelse og tre tilfelle av voldtekt til samleie.
Ved Haugesund forhørsretts kjennelse av 1. juli 1988 ble fengslingsfristen forlenget med 22 uker til 2. desember s.å. Det er opplyst at hovedforhandling i saken ved lagmannsrett er berammet omkring den tid. Forhørsretten fant at vilkårene var til stede for fengsling etter straffeprosessloven §184 annet ledd, jfr. §172 når det gjaldt siktelsens punkt I (forsøk på grov narkotikaforbrytelse). Videre fant forhørsretten at vilkårene også var til stede etter §184 annet ledd, jfr. §171 første ledd nr. 2 og 3. Det er uttalt at fortsatt varetektsfengsling ikke kan ansees som et uforholdsmessig inngrep i betraktning av sakens art og av at hovedforhandlingen er berammet, jfr. §184 annet ledd, jfr. §174. Videre fant forhørsretten at det forelå slike omstendigheter som kunne begrunne at fengslingsfristen ble satt lenger enn 4 uker, jfr. §185 første ledds tredje punktum.
Siktede påkjærte kjennelsen til Gulating lagmannsrett, som ved kjennelse av 6. juli 1988 forkastet kjæremålet. Lagmannsretten henholdt seg til forhørsrettens begrunnelse, og kunne ikke se vesentlige nye momenter i det som var fremkommet fra forsvareren.
Siktede har påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det hevdes at det ikke foreligger noen fare for forspillelse av bevis (§171 første ledd nr. 2). Heller ikke foreligger det gjentakelsesfare (§171 første ledd nr. 3). Fortsatt varetektsfengsling hevdes å representere et uforholdsmessig inngrep. Videre hevdes det at vilkåret om forhold som i særlig grad styrker mistanken etter §172 ikke er oppfylt.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at det her foreligger et videre kjæremål som går inn under straffeprosessloven §388 nr. 6. Kjæremålsutvalget har dermed full kompetanse til å prøve lagmannsrettens avgjørelse.
Kjæremålsutvalget er kommet til det samme resultat som de to tidligere retter, og kan i det vesentlige henholde seg til deres begrunnelse, også med hensyn til fengslingshjemmel i bestemmelsen i straffeprosessloven §172.
Foranlediget av uttalelser i kjæremålserklæringen vil utvalget bemerke:
Om faren for bevisforspillelse, har forhørsretten i sin kjennelse av 1. juli 1988 uttalt:
"Når det gjelder det spesielle fengslingsvilkår i straffeprosessloven §171 nr. 2, finner retten at varetektsfengsling er nødvendig, idet retten finner at det er nærliggende fare for at siktede vil forspille bevis i saken i fall han nå løslates. Retten viser til den begrunnelse som er gitt i kjennelse av 8. april 1988. I tillegg til dette, viser retten at siktede har sendt flere brev til B etter april d.å. og bedt B om å endre sin forklaring når det gjelder hasjisj og heroin og at B i sin politiforklaring av 23. juni 88 har oppfattet et brev som et pålegg om å forandre sin forklaring til politiet. B er også bedt om å fremskaffe nakenbilder av de fornærmede som er nevnt i siktelsens pkt. V. På bakgrunn av dette, finner retten at straffeprosessloven §171 nr. 2 kommer til anvendelse."
I kjennelsen av 8. april 1988 hadde forhørsretten uttalt:
"Inntil saken er ferdig etterforsket anser retten som nærliggende at siktede kan forspille bevis i saken, idet siktede tidligere har forsøkt å smugle ut brev til andre impliserte. Det bør her legges vekt på at flere i saken har gitt uttrykk for frykt overfor A. Retten anser en slik fare for bevisforspillelse å være til stede så lenge saken ikke er ferdig etterforsket."
Kjæremålsutvalget viser til dette. Man kan ikke se at det som er anført i kjæremålserklæringen, bl.a. om at siktede bare oppfordret vitnet B til å endre sin forklaring slik at han fortalte sannheten, er egnet til å gi inntrykk av at det ikke er noen fare for forspillelse av bevis.
I betraktning av den meget omfattende og alvorlige siktelse kan det ikke ansees som noe uforholdsmessig inngrep å holde siktede i varetektsfengsel frem til den berammede hovedforhandling for lagmannsretten, og det foreligger særlige omstendigheter som tilsier at fengslingsfristen allerede nå forlenges frem til dette tidspunkt.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.