HR-1988-106-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1988-01-28 |
| Publisert: | HR-1988-00106s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 106/1988, jnr. 51/1988. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Holmøy, Endresen, Backer |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §31, §33, Straffeprosessloven (1981) §388 |
A, født xx.xx.1952, ble ved påtegning av 18. november 1987 fra Nord-Jarlsberg politikammer siktet for overtredelse av vegtrafikkloven §31, jfr. trafikkreglenes §15 nr. 1, for den 13. november 1987 kl. 1605 til 1610 på E-18 ved - - - å ha kjørt personbil uten noen lys tent, til tross for meget kraftig regn, tussmørke og således dårlig sikt. Larvik forhørsrett ble anmodet om kjennelse for beslag av siktedes førerkort i medhold av vegtrafikkloven §33 nr. 5
Larvik forhørsrett avsa 2. desember 1987 kjennelse med slik slutning: "Politiet kan i medhold av vegtrafikkloven §33 nr. 5 beholde førerkortet til A, født xx.xx.1952, beslaglagt inntil saken mot ham er endelig avgjort, dog ikke utover 8 - åtte - uker etter avsigelsen av denne kjennelse."
A påkjærte forhørsrettens kjennelse til Agder lagmannsrett som ved kjennelse av 4. januar 1988 forkastet kjæremålet.
Saksforholdet for øvrig fremgår av de avsagte kjennelser.
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet er angitt å gjelde lagmannsrettens saksbehandling.
I kjæremålserklæringen gjøres det gjeldende:
"Etter mitt syn er beslag av førerkortet en ufor holdsmessig streng reaksjon ved den overtredelse det her er tale om. Kjøringen foregikk så tidlig på dagen at det fremdelses var forholdsvist lyst. Det begynte først å mørkne etter at jeg ble stoppet av politiet og under den etterfølgende diskusjon med politiet som varte nærmere en time. Det er således i høy grad diskutabelt om det forelå noen plikt til å bruke kjørelys. Jeg innskyter forøvrig at jeg satte på lysene 4-500 meter før jeg ble stoppet av politiet. Jeg mener det er feil ved lagmannsrettens (og forsåvidt også forhørsrettens) kjennelse at det på denne bakgrunn ikke er vurdert om beslaget er en hensiktsmessig og relevant reaksjon".
Det er ikke nedlagt noen formell påstand.
Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker: Det foreligger her et videre kjæremål der utvalgets kompetanse er begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling og tolking av en lovforskrift, jfr. straffeprosessloven §388 nr. 2 og 3.
Utvalget forstår kjæremålserklæringen slik at det hevdes å foreligge mangelfulle grunner for lagmannsrettens kjennelse ved at det ikke er vurdert om beslaget av førerkortet er en hensiktsmessig og relevant reaksjon. I den forbindelse peker utvalget på at kjæremålet til lagmannsretten var begrunnet slik:
"Grunnen til påkjæringen er at han mener det er feil lovanvendelse, fordi han mener at reaksjonen er feil i utgangspunktet. Han trekker tilbake sin forklaring i kjennelsen, idet den ikke stemmer med faktiske forhold. Grunnen til at han skrev under på kontroll-lappen var at han var redd for at bilen skulle bli stående og eventuelt bli tauet bort."
Det er her ikke anført at beslag av førerkortet er en uforholdsmessig streng reaksjon. Lagmannsretten hadde da ikke foranledning til å komme inn på dette. Lagmannsretten tiltrådte forøvrig i det vesentlige forhørsrettens begrunnelse, der det står at de ulemper som A får ved ikke å ha førerkort, ikke kan sies å være av en slik art at det kan anses som et uforholdsmessig inngrep at førerkortet fortsatt beslaglegges.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.