HR-1988-1060-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1988-08-15 |
| Publisert: | HR-1988-01060s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 1060/1988, jnr. 553/1988. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Michelsen, Halvorsen, Langvand |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1981) §184, §171, §185, §388 |
Hordaland politikammer siktet 23. juni 1988 A for heleri av to biler og en parabolantenne samt for omsetning og tilvirkning av brennevin. A ble samme dag begjært varetektsfengslet, og Bergen forhørsrett avsa i medhold av straffeprosessloven §184 jfr. §171 nr. 2 og 3 fengslingskjennelse for ham frem til 21. juli 1988 kl. 14.
Den 19. juli 1988 utvidet Hordaland politikammer siktelsen til å omfatte heleri av blant annet 22 biler, 6 videospillere, en båt med påhengsmotor og en uten. Han ble også siktet for tyveri av en kompressor. Samtidig begjærte politiet fengslingen forlenget med ytterligere 4 uker.
Haugesund forhørsrett avsa 21. juli 1988 kjennelse med slik slutning: "A, født xx.xx.1961, blir i medhold av straffeprosessloven §184, jfr. §185 og §171 nr. 2 og 3, å holde i fortsatt varetektsfengsel inntil torsdag 18. august 1988 kl. desember 00, eller til annerledes blir bestemt av retten eller påtalemyndigheten."
Etter kjæremål fra A avsa Gulating lagmannsrett 28. juli 1988 kjennelse med slik slutning:
"Kjæremålet forkastes."
A har påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg under henvisning til straffeprosessloven §388 første ledd nr. 3. Han viser til at det ikke foreligger fare for bevisforspillelse i en slik grad at det kvalifiserer til fortsatt varetektsfengsling. Heller ikke anser han at det er fare for gjentagelse av straffbare handlinger. Fortsatt varetektsfengsling hevdes derfor å være et uforholdsmessig inngrep. Han har bedt seg løslatt.
Hordaland politikammer er kjent med kjæremålet, men har ikke ønsket å gi uttalelse.
Høyesteretts kjæremålsutvalg finner enstemmig at kjæremålet må avvises.
Det dreier seg her om et kjæremål over lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål, og siktede har som grunnlag for sitt angrep på lagmannsrettens kjennelse vist til straffeprosessloven §388 nr. 3. Etter denne bestemmelse kan kjæremålsutvalget ved et videre kjæremål prøve om lagmannsretten har lagt en uriktig tolking av en lovforskrift til grunn for sin avgjørelse.
I sin kjæremålserklæring har siktede som kjæremålsgrunn utelukkende anført at lagmannsretten har bygget på en feilaktig bevisbedømmelse. Bevisbedømmelsen kan kjærmålsutvalget i en sak av denne art ikke overprøve.
Kjæremålet kan etter dette ikke fremmes.