HR-1988-1067-S

Instans:	Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato:	1988-08-18
Publisert:	HR-1988-01067s
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 1067/1988, jnr. 562/1988.
Parter:
Forfatter:	Michelsen, Halvorsen, Langvand
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §258, §162, §257, §317, §318, §52, §54, §64, Straffeprosessloven (1981) §350, §360, §99

Trondheim forhørsrett avsa den 24. juni 1988 dom med slik domsslutning:

"A, født xx.xx.1965, i Trondheim dømmes for overtredelse av straffeloven §258 jfr. §257, §162 første ledd, §318 jfr. §317 første ledd og som fellesstraff med den betingede del av Trondheim beretts dom av 4. desember 86 jfr. straffeloven §64 samt §54 nr. 3 til en straff av ubetinget fengsel i 1 - ett - år, hvorav fragår 1 - en - dag for utholdt varetektsarrest."

Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold vises til forhørsrettens domsgrunner.

Domfelte har påanket dommen. Anken retter seg mot saksbehandlingen og straffutmålingen. Anken over saksbehandlingen grunnes på at det ikke ble oppnevnt forsvarer for siktede under behandlingen for forhørsretten.

Høyesteretts kjæremålsutvalg finner det enstemmig klart at dommen må oppheves, jfr. straffeprosessloven §350 nr. 2.

I en påtegning til politimesteren i Uttrøndelag av 26. mai 1988 hadde statsadvokaten i Trondheim gitt uttrykk for at straffen ved pådømmelse i forhørsretten burde settes til fengsel i ett år. Etter straffeprosessloven §99 skal det under disse omstendigheter som hovedregel oppnevnes forsvarer for siktede. Retten har i det foreliggende tilfellet ikke uttalt at den har funnet det ubetenkelig at saken pådømmes uten at forsvarer er oppnevnt for siktede, jfr. 2. punktum i §99.

Det må etter dette legges til grunn at domfelte skulle ha hatt forsvarer for forhørsretten. Feilen skal etter straffeprosessloven §360 annet ledd nr. 7 tillegges ubetinget virkning.