HR-1988-112-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1988-03-25 |
| Publisert: | HR-1988-00112k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 112 K/1988, jnr 26/1988. |
| Parter: | A mot Storebrand Forsikring A/S (advokat Signe Dekke). |
| Forfatter: | Schweigaard Selmer, Aasland, Langvand |
| Lovhenvisninger: |
As personbil, en Audi 80 LS 1977-modell, ble den 1. november 1984 påkjørt og skadet i en slik grad at reparasjon ikke ble ansett regningssvarende. A/S Storebrand-Norden Skadeforsikring erkjente ansvar for skaden, og tilbød en erstatning på kr 45.000 inkludert verdien av vraket. Tilbudet bygget på kondemnasjonsarapport 15. november 1984 fra teknisk inspektør i A/S Storebrand-Norden Skadeforsikring, Willy Pettersen.
A godtok ikke tilbudet, og reiste søksmål mot A/S Storebrand-Norden Skadeforsikring ved Fredrikstad byrett. Byretten, som ble satt med sakkyndige meddommere, avsa den 18. juni 1986 avsa dom med slik domsslutning:
"1. A/S Storebrand Skadeforsikring frifinnes mot å betale kr. 45.000,- - førtifemtusen kroner - til A med 12 - tolv - prosent rente fra 6. desember 1984 til betaling skjer.
2. A dømmes til å betale kr. 10.000,- - titusen kroner - i saksomkostninger til A/S Storebrand Skadeforsikring.
3. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra dommens forkynnelse."
Etter anke fra A avsa Eidsivating lagmannsrett med to sakkyndige meddommere den 23. mars 1987 dom med slik domsslutning:
"1. Byrettens dom stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler A til Storebrand Skadeforsikring A/S 8.000 -åttetusen- kroner innen 2 -to- uker fra dommens forkynnelse."
Den 23. juni 1987 begjærte A lagmannsrettssaken gjenopptatt på det grunnlag at han ikke fikk uttale seg etter vitneførselen og at domsmennene måtte anses inhabile siden de begge drev bilfirma og bilverksted.
Eidsivating lagmannsrett avsa 2. september 1987 kjennelse med slik slutning:
"Begjæringen om gjenopptagelse forkastes."
Etter meddelt oppreisning, påkjærte A lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. I kjæremålserklæring datert 20. november 1987 har A vist til at den erstatning Storebrand er dømt til å betale, ikke er tilstrekkelig til å kjøpe en like pen og god bil som den han hadde, og at han hadde beregnet å ha bilen resten av den tid han hadde behov for bil og derfor hadde passet godt på den. Han anslår kjøpesummen for en like pen og god bil som den skadede til ca kr 80.000. A har videre vist til at en bil av samme merke som han kjøpte i mars 1985 hadde en listepris på kr 115.600, men at den ble solgt i mai 1987 for kr 130.000.
A har lagt ned slik påstand:
"1. A/S Storebrand Skadeforsikring dømmes til å betale meg en erstatning på kr. 60.000,-.
2. A/S Storebrand Skadeforsikring dømmes til å betale meg kr. 5.000,- for vraket, og å fjerne vraket.
3. A/S Storebrand Skadeforsikring dømmes til å betale meg renter med den til enhver tid høyeste lovlige rente fra 6. desember 1984 og til betaling skjer.
4. A/S Storebrand Skadeforsikring dømmes til å betale saksomkostninger for alle retter."
Kjæremålsmotparten har tatt til motmæle i kjæremålet og har lagt ned slik påstand:
"Lagmannsrettens kjennelse stadfestes."
A har avgitt ytterligere uttalelse i saken 23. januar 1988. Han viser her til at forsikringsselskapene er bilforhandlernes og bilverkstedenes største kunder og at bransjefolk derfor vil være inhabile som meddommere i en sak av denne art. Han hadde spurt sin bilforhandler om han kunne være skjønnsmann hvis det skulle holdes skjønn, men forhandleren hadde svart at han følte seg inhabil. Dette burde etter den kjærende parts mening medført at forhandleren heller ikke frivillig stilte opp i retten og vitnet til fordel for Storebrand.
Høyesteretts kjæremålsutvalg er enig med lagmannsretten i at loven vilkår for gjenopptagelse ikke er oppfylt, og tiltrer lagmannsrettens begrunnelse for dette.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste. Saksomkostninger er ikke påstått.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.