HR-1988-1120-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1988-08-18 |
| Publisert: | HR-1988-01120s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 1120/1988, jnr 544/1988. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Michelsen, Halvorsen, Langvand |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §127, §258, §228, §257, §291, §391, §62, §63, Straffeprosessloven (1981) §349, §350 |
Vinger og Odal herredsrett avsa den 7. juni 1988 dom med slik domsslutning:
. A, født xx.xx.1942, dømmes for overtredelse av straffeloven §258, jfr. §257, straffeloven §228 første ledd og straffeloven §391, jfr. §291, sammenholdt med straffeloven §62 og §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 30 - tretti - dager.
2. Han frifinnes etter straffeloven §127, første og annet straffalternativ.
Namsdom:
3. A dømmes til innen 2 - to - uker fra dommens forkynnelse å betale kr. 732.- i erstatning til Krisesenteret.
4. Saksomkostninger ilegges ikke."
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold vises til herredsrettens domsgrunner.
Domfelte har påanket dommen. Anken retter seg mot straffutmålingen, og domfelte gjør gjeldende at straffen i sin helhet burde vært gjort betinget.
Også statsadvokatene i Eidsivating har erklært anke over dommen. Anken retter seg mot den frifinnende del av dommen og grunnes på feil i lovanvendelsen. Etter påtalemyndighetens oppfatning har herredsretten uriktig lagt til grunn at det for fellelse etter straffelovens §127 kreves forsett.
Høyesteretts kjæremålsutvalg finner at domfeltes anke over straffutmålingen må nektes fremmet, jf straffeprosessloven §349 første ledd, mens påtalemyndighetens anke må tas til følge, jf straffeprosessloven §350 nr 1.
I forbindelse med at herredsretten behandler post I i tiltalebeslutningen av 21. mars 1988, som gjaldt overtredelse av straffeloven §127 første ledd annet straffalternativ, uttaler den som begrunnelse for at tiltalte frifinnes på dette punkt at "det er slik rimelig tvil om hvorvidt handlingen har tatt sikte på å hindre anbringelse i fyllearresten". Man må ut fra det som fremholdes legge til grunn at retten har ment at det kreves hensikt til fellelse etter §127. Lovanvendelsen er på dette punkt uriktig. Man viser til Rt-1986-side 351. Det er tilstrekkelig for at noen skal kunne felles etter bestemmelsen at det foreligger forsett.
Herredsrettens dom blir etter dette å oppheve for denne tiltaleposts vedkommende.
Kjennelsen er enstemmig.