HR-1988-1124-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1988-08-25 |
| Publisert: | HR-1988-01124s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 1124/1988, jnr. 558/1988. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Michelsen, Halvorsen, Langvand |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §31, Straffeprosessloven (1981) §388, §22 |
A, født xx.xx.1950, ble 6. juni 1988 siktet for overtredelse av vegtrafikkloven §31 første og annet ledd jfr. §22 første ledd for å ha kjørt motorvogn i alkoholpåvirket tilstand.
Ved kjennelse av Dalene forhørsrett 10. juni 1988 ble politiet gitt rett til å beslaglegge siktedes førerkort i inntil tre måneder.
Siktede og påtalemyndigheten påkjærte begge forhørsrettens kjennelse.
Gulating lagmannsrett avsa kjennelse med slik slutning: "Politiet gis rett til å beslaglegge As førerkort fram til mandag 21. november 1988."
Siktede har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse inn for Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Lagmannsretten har i sin kjennelse vurdert det slik at et beslag ikke kan ansees som et uforholdsmessig inngrep overfor siktede. Den kjærende part hevder at retten i sin vurdering ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til at han er helt avhengig av selv å kunne kjøre til sitt arbeidssted som ligger 6 mil unna.
Han anfører videre at lagmannsretten ikke har tatt i betrakt ning at vitneutsagnene i saken er så sprikende at det ikke med sikkerhet kan bevises at han har kjørt i alkoholpåvirket tilstand.
Den kjærende part har nedlagt slik påstand:
"As førerkort leveres tilbake inntil saken er avgjort ved rettskraftig dom."
Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Det foreligger i denne sak et videre kjæremål og Høyesteretts kjæremålsutvalg har da den begrensede kompetanse som går frem av straffeprosessloven §388.
I sin kjæremålserklæring anfører siktede at saksbehandlingen i lagmannnsretten vitner om at retten ikke i tilstrekkelig grad har tatt hensyn til tiltalte. Av den begrunnelse som er gitt for denne anførsel går det imidlertid frem at det er lagmannsrettens bevisbedømmelse som angripes. Denne kan kjæremålsutvalget ikke prøve.
Da det således ikke er gjort gjeldende noen kjæremålsgrunn som inngår under oppregningen i straffeprosessloven §388, blir kjæremålet å avvise.
Kjennelsen er enstemmig.