Hopp til innhold

HR-1988-1127-S

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato: 1988-08-25
Publisert: HR-1988-01127s
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Lnr 1127/1988, jnr 524/1988.
Parter:
Forfatter: Michelsen, Halvorsen, Langvand
Lovhenvisninger: Ligningsloven (1980) §12-3, Straffeloven (1902) §2, §63, §81, Veitrafikkloven (1965) §22, §31, Merverdiavgiftsloven (1969), Merverdiavgiftsloven (1969) §29, §30, §33, §42, §72, Regnskapsloven (1977), Regnskapsloven (1977) §1, §27, §5, Ligningsloven (1980), §4-2, §4-5, Straffeprosessloven (1981) §363


Bodø forhørsrett avsa 30. mai 1988 dom med slik domsslutning:

"A født xx.xx.1952 dømmes for overtredelse av regnskapsloven av 13. mai 1977 nr 35 §27 jfr §1, og §5, merverdiavgiftsloven av 19. juni 1969 nr 66 §72 første ledd nr 2 jfr §29, §30 og §33, merverdiavgiftsloven av 19. juni 1969 nr 66 §72 første ledd nr 2 jfr §42, ligningsloven av 13. juli 1980 nr 24 §12-3 nr 1 a jfr §4-2 nr 1 a jfr §4-5 nr 3 og §12-3 nr 1 a jfr §4-2 nr 1 a og vegtrafikkloven §31 jfr §22 første ledd, alt sammenholdt med straffeloven §63 til en straff av fengsel i 36 - trettiseks - dager."

Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold vises til forhørsrettens dom.

Statsadvokaten i Nordland har påanket dommen på grunn av feil ved saksbehandlingen. Anken gjelder postene I, IV og V i Bodø politikammers siktelse av 17. mars 1988. Det er i anken vist til at det gjelder forhold hvor statsadvokaten og ikke politiet er kompetent påtalemyndighet.

Høyesteretts kjæremålsutvalg finner det enstemmig klart at dommen må oppheves. De straffbare forhold under nevnte poster i siktelsen er alle å anse som forbrytelser, jf straffeloven §2 første ledd. Det er statsadvokaten som er den kompetente myndighet til å avgjøre om saken skal begjæres pådømt i forhørsretten, jf påtaleinstruksens §21-1. Etter samme lovs §81 skulle forhørsretten av eget tiltak ha tatt spørsmålet om påtaleretten opp til prøvelse. Det fremgår ikke at dette er gjort. Den saksbehandlingsfeil som foreligger må lede til at forhørsretttens dom oppheves. Med hjemmel i straffeprosessloven §363 annet ledd finnner utvalget at opphevelsen må gjelde dommen i sin helhet.