HR-1988-1146-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1988-09-01 |
| Publisert: | HR-1988-01146s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 1146/1988, jnr. 518/1988. |
| Parter: | X mot A og B (privat subsidiær straffesak). |
| Forfatter: | Michelsen, Halvorsen, Langvand |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §270, Straffeprosessloven (1981) §388, §166, §271, Prisloven (1953) §18, §192 |
I privat subsidiær straffesak anlagt av X mot A og B for overtredelse av straffeloven §270, subsidiært §271, straffeloven §166 og prisloven §18, krevet X at de saksøkte skulle fremlegge strømregnskapet for samtlige leietagere i Y.
Forberedende dommer i Bergen byrett tilskrev 22. mars 1988 sakens parter og gjorde oppmerksom på at det neppe var påkrevet med nøyaktige tall, og at sannsynliggjøring av en noenlunde størrelse burde være tilstrekkelig. I brevet skriver forberedende dommer blant annet: "Utfra ovenstående finner jeg som saksforberedende dommer at den del av saksforberedelsen som gjelder regningenes størrelser, må kunne ansees avsluttet. Saksøker bør kunne bygge sakens videre behandling på de bevis han allerede har og som er benyttet overfor Gulating lagmannsrett. Som et utgangspunkt må man vel kunne si at saksøker allerede da stevning ble uttatt, burde være av den oppfatning at han hadde tilstrekkelige bevis til å oppnå domfellelse, - bevisene for skyld eller uskyld skal vel neppe fremskaffes gjennom saksforberedelsen."
X oppfattet byrettens brev som en beslutning om å avskjære bevis, og påkjærte beslutningen til Gulating lagmannsrett 4. april 1988. I prosesskrift til lagmannsretten 25. april 1988 viste X til at det ikke lenger hadde noen hensikt å få de siktede til å fremlegge noe frivillig. Firmaet krevet derfor rettens kjennelse for ransaking og beslag hos A og B og hos Y.
Gulating lagmannsrett avsa 13. juni 1988 kjennelse med slik slutning:
"Kjæremålet forkastes."
Lagmannsretten fant at det ikke var skjellig grunn til mistanke om straffbare forhold.
Om det nærmere saksforhold vises til byrettens brev og lagmannsrettens kjennelse. X har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg på grunn av feil lovtolkning og feil ved saksbehandlingen. I kjæremålserklæringen gjøres det utførlig rede for hvorledes straffbarhetsbetingelsene for fellelse etter straffeloven §270 er oppfylt.
X gjør også gjeldende at fremleggelse av de strømregninger som de siktede har sendt til leietagerne for samtlige terminer er nødvendig for å få saken fullstendig belyst. Slik fremleggelse vil vise at de siktede også i forhold til X har handlet forsettlig og med vinnings hensikt.
I kjæremålserklæringen heter det videre: "Jeg hevder at lagmannsretten i denne kjennelse har feiltolket uttrykket "skjellig grunn" og at kjennelsen må oppheves og hjemvises til ny behandling. Lagmannsretten må her ha sett helt bort fra det forannevnte og lagmannsretten må også ha sett helt bort fra det faktum at motpartene helt siden august mnd 1987 med vilje har unnlatt å fremlegge det provoserte materiale, til tross for gitt pålegg av lagmannsretten i den sivile sak, til tross for en rekke henstillinger og trusler om ransaking og beslag fra behandlende dommer i byretten, og lagmannsretten må ha sett bort fra det forhold at når motparten til slutt fremlegger resten av det angivelige materiale, så er dette materiale fusket med på en slik måte at en gjennomgåelse er gjort umulig."
Hva saksbehandlingsfeil angår, har X vist til at lagmannsretten ikke har brydd seg med å vurdere det ovenfornevnte materiale; blant annet var mappene med regnskapsbilag ikke til stede i lagmannsretten, noe som har medført at lagmannsretten ikke har kunnet prøve byrettens saksbehandling etter august 1987 og heller ikke fullt ut har kunnet prøve om det foreligger skjellig grunn til mistanke.
X har nedlagt slik påstand: "Lagmannsrettens kjennelse oppheves og hjemvises til ny behandling ved Gulating lagmannsrett.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg dømmes de siktede in solidum til å betale kr. 2.500, til X."
I forbindelse med oversending av kjæremålet til Høyesteretts kjæremålsutvalg har Gulating lagmannsrett opplyst at to mapper med bilag vedrørende strømregnskap ble innlevert på lagmannsrettens kontor etter at kjennelsen var avsagt.
X har i prosesskrift 3. juli 1988 til Høyesteretts kjæremålsutvalg gjort gjeldende at lagmannsretten hadde plikt til å se etter at alle sakens dokumenter var til stede da kjennelsen skulle avsies. Det er feil av lagmannsretten i en straffesak å bygge på de beviser som forelå i den sivile sak, og samtidig se bort fra de beviser som er kommet til etter hovedforhandlingen i den sivile sak 20. januar 1988. Saksbehandlingsfeilene hevdes å ha virket bestemmende på avgjørelsens innhold. Kjennelsesgrunnene er dessuten mangelfulle.
De siktede er gjort kjent med kjæremålet, men har ikke avgitt noen uttalelse.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Det foreligger her et kjæremål over lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål, og Høyesteretts kjæremålsutvalg har da den kompetanse som går frem av straffeprosessloven §388. Det er fra den kjærende parts side gjort gjeldende at lagmannsretten har begått feil i saksbehandlingen, jfr. §388 nr. 2, og at retten har lagt en uriktig forståelse av straffeprosessloven §192 til grunn for sin avgjørelse, jfr. §388 nr. 3.
Kjæremålsutvalget kan ikke se at det fra lagmannsrettens side er begått noen rettergangsfeil som kan tillegges den virkning at kjennelsen må oppheves.
Det har sin riktighet at ikke alle saksdokumentene var til stede i lagmannsretten da dens kjennelse ble avsagt. Lagmannsretten har imidlertid begrunnet sin avgjørelse med at det i saken ikke er holdepunkter for at det foreligger subjektiv skyld hos motpartene. For dette standpunkt må det ha vært uten betydning at de to mappene med bilag til strømregnskapet ikke haddes for hånden.
Kjæremålsutvalget har ikke kunnet finne at lagmannsretten har bygget sin avgjørelse på en uriktig tolking av bestemmelsen i straffeprosessloven §192. Den konkrete vurdering av om det i saken må sies å foreligge skjellig grunn til mistanke om en straffbar handling, kan kjæremålsutvalget ikke overprøve.
Kjæremålet blir etter dette å forkaste.
Det er fra motpartens side ikke lagt ned påstand om saksomkostninger for utvalget.
Kjennelsen er enstemmig.