HR-1988-1147-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1988-09-01 |
| Publisert: | HR-1988-01147s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 1147/1988, jnr 8/1988. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Michelsen, Halvorsen, Langvand |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §227, §228, §52, §53, §62, §63, Veitrafikkloven (1965) §22, §24, §31, Merverdiavgiftsloven (1969) §29, §72, Regnskapsloven (1977) §1, §23, Straffeprosessloven (1981) §122, §227, §228, §350, §360, §363, §364, §82 |
Bergen byrett avsa 24 november 1987 dom med slik domsslutning:
"1. A, født xx.xx.1941, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §228 første ledd, og straffeloven §227, samt forseelse mot vegtrafikkl. §31, jfr. §22 første ledd, og §24 første ledd første pkt., regnskapsloven av 13. mai 1977, §23, jfr. §1, og merverdiavgiftsloven §72, nr. 2 første ledd, jfr. §29 første ledd - alt sammenholdt med straffeloven §62 og §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 75 - syttifem - dager. Soningen av 45 - førtifem - dager av denne straff utstår med en prøvetid på 2 - to - år, jfr. straffeloven §52, nr. 1 og 2 og §53, nr. 1. Av den betingede del av straffen fragår 2 - to - dager for utholdt varetekt.
2. Han frifinnes for post I i tilleggstiltalebeslutningen av 18. august 1987."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene.
Domfelte har anket over saksbehandlingen og gjort gjeldende at dommen må oppheves fordi hans hustru, som fornærmet for så vidt angår tiltalens poster I og II, forbrytelse mot henholdsvis straffeloven §228 første ledd og §227, overfor politiet før hovedforhandlingen hadde tilbakekallt sin påtalebegjæring. Dette kjente ikke domfelte til på forhånd, og spørsmålet ble heller ikke avklaret under hovedforhandlingen.
Høyesteretts kjæremålsutvalg finner det enstemmig klart at byrettens dom for så vidt angår domfellelsen for forbrytelser mot straffeloven §228 første ledd og §227 må oppheves i medhold av straffeprosessloven §350 første ledd nr 1, jf §360 annet ledd nr 1.
Om påtalespørsmålet uttaler byretten:
"Forsvareren har først under prosedyren tilkjennegitt at tiltaltes hustru som fornærmet etter hovedtiltalebeslutningenspostene I og II, hadde villet tilbakekalle sin påtalebegjæring for legemsfornærmelse og trussel, og at tiltalte som følge herav måtte frifinnes for disse forhold. Tiltaltes hustru var innstevnet og møtte som vitne under hovedforhandlingen. Hun ble gjort kjent med sin rett etter straffeprosessloven §122 til å nekte å avgi forklaring og erklærte at hun benyttet seg av denne rett - uten at forsvareren reiste spørsmålet om hun fastholdt eller ville tilbakekalle sine fremsatte påtalebegjæringer. Under disse omstendigheter fant retten ikke grunnlag for etter prosedyren å utsette saken for å innhente fornærmedes utsagn, idet retten legger til grunn at prosessforutsetningene har vært tilstede for pådømmelse av de angjeldende forhold og at fornærmede har hatt mulighet, men ikke benyttet denne inntil og under hovedforhandlingen til å tilbakekalle påtalebegjæringene."
På grunnlag av anførslene i domfeltes anke ble etterforskning igangsatt, dels før anken ble ekspedert til kjæremålsutvalget og dels etterpå på foranledning av utvalget, for å få bragt på det rene om påtalebegjæringen faktisk var tilbakekalt. Så vel den møtende aktor for byretten, som de etterforskere som har vært i forbindelse med siktedes hustru, samt siktedes hustru har nå gitt forklaringer om dette. Verken etterforskerne eller den møtende aktor har oppfattet situasjonen slik at påtalebegjæringen ble trukket tilbake. Domfeltes hustru er avhørt to ganger, henholdsvis 6. og 25. mai 1988 og hevder bestemt at hun trakk påtalebegjæringen tilbake fordi hun ikke ønsket sin tidligere mann straffet, men bare ønsket fred for ham, hvilket hun hadde fått. Etter å være foreholdt opplysningene som den møtende aktor hadde gitt, uttaler hun avslutningsvis i avhøret 25. mai:
"Fornærmede opplyste videre at hun fra sin forretning - også før hovedforhandlingen - tok kontakt med den nye etterforsker pr.telefon. Hun gjentok sitt uttrykkelige ønske om å trekke tilbake påtalebebegjæringen mot A. Hva som ble gjort fra politiets side med dette, kan hun ikke si. Også den nye etterforsker ba henne om å ta betenkningstid. Hun stod imidlertid på sitt. Fornærmede fikk så innkalling til hovedforhandling, og møtte der. Hun ble gjort kjent med at hun som tiltaltes kone/ tidligere kone ikke var forpliktet til å vitneforklare seg. Denne retten benyttet hun, og forlot rettslokalet uten å ha forklart seg overhode." Da man ikke med sikkerhet kan utelukke at misforståelser kan ha oppstått om hva som skjedde i forbindelse med spørsmålet om tilbaketrekking av påtalebegjæringen, finner utvalget å måtte legge avgjørende vekt på den forklaring domfeltes hustru har gitt. Det må derfor legges til grunn at påtalebegjæringen var trukket tilbake før hovedforhandlingen, slik at tiltalte ikke kunne dømmes for overgrepene mot hustruen, jf straffeprosessloven §228 annet ledd og §227 annet ledd sammenholdt med §82 annet ledd. Byrettens dom må således oppheves for disse forholds vedkommende.
Da saksbehandlingsfeilen ikke rammer de øvrige punkter domfelte er funnet skyldig i, finner utvalget at dommen kan opprettholdes for disse punkters vedkommende i medhold av straffeprosessloven §363 annet ledd jf §364. Straffen for disse forhold settes til fengsel i 30 dager.