HR-1988-1152-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1988-09-01 |
| Publisert: | HR-1988-01152s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 1152/1988, jnr. 566/1988. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Michelsen, Halvorsen, Langvand |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §258, §260, §257, §49, §52, §62, Straffeprosessloven (1981) §350 |
Sunnhordland forhørsrett avsa 28. juli 1988 dom med slik domsslutning:
"A, født xx.xx.1967, dømmes for en overtredelse av straffeloven §258 jfr. §257, to overtredelser av straffeloven §260, første og fjerde ledd, tre overtredelser av straffeloven §260, første og første ledd jfr. §49, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd til en straff av fengsel i 30 - tretti - dager som i medhold av straffeloven §52 flg. ble gjort betinget med en prøvetid på 2 år uten tilsyn."
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold vises til forhørsrettens domsgrunner.
Domfelte har påanket dommen. Anken retter seg mot straffutmålingen, og domfelte gjør gjeldende at det her bør kunne gis domsutsettelse. I sin ankeerklæring anfører domfelte:
"Han opplyser at han tok artium sist vår, og at hans mening er å utdanne seg som flyger med skolegang i USA. Hans hensikt er å begynne skolegangen i USA nå til våren. Han må i den anledning ha visum.
Han har konferert med USA sin ambassade over telefon, han har forespurt om nevnte forhørsretts dom vil medføre vansker for han hva gjelder søknad om visum. Ambassaden meddelte at de ikke kan si noe generelt om dette. Han må ta med seg alle dokumenter til konferanse på ambassadens kontor, og hvilken betydning forholdet skal tillegges avgjøres individuelt.
A påpeker at en domsutsettelse i nevnte sammenheng vil være gunstigere for han enn en betinget dom. Omsyn tatt til nevnte konsekvenser for han, mener A at han bør gis domsutsettelse for de forhold han er straffeldt for i forhørsretten. Han viser til at samtlige forhold han er dømt for er konsentrert til samme kveld, og at de nå ligger mer enn to år tilbake i tid. Han har hverken før eller etter nevnte kveld 9. mai 1986 vært involvert i kriminelle handlinger, det forhørsrettens dom gjelder er et enkeltstående fenomen som han selv ikke riktig forstår årsaken til fant sted.
Han beklager handlingene."
Høyesteretts kjæremålsutvalg finner enstemmig at dommen i henhold til anken bør endres til gunst for domfelte, jfr. straffeprosessloven §350 nr. 3. Man viser til det som er gjort gjeldende i ankeerklæringen, og fremhever særskilt den lange tid som er gått siden overtredelsene fant sted. Domfelte avgav tilståelse 21. mai 1986, og lensmannen ekspederte saken til vedkommende politikammer 7. juli 1986. Først den 25. mai 1988 ble saken sendt videre til statsadvokaten. I løpet av den toårsperiode som er gått siden de straffbare handlingene ble begått, har domfelte ikke forgått seg. Domfelte har fått betinget dom. Det synes dog under de foreliggende omstendigheter tilstrekkelig at fastsetting av straff utsettes. Det legges også vekt på at en slik reaksjonsmåte er av stor betydning for domfelte.
Domsslutning:
A, født xx.xx.1967, kjennes skyldig i overtredelse av straffeloven §258, jfr. §257, straffeloven §260 første og fjerde ledd, og straffeloven §260 første og fjerde ledd, jfr. §49, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd.
Fastsettelse av straff utsettes i medhold av straffeloven §52 nr. 1. Prøvetiden settes til 2 - to - år.