HR-1988-1167-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1988-09-09 |
| Publisert: | HR-1988-01167s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 1167/1988, jnr 584/1988. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Michelsen, Halvorsen, Langvand |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §31, §22, Straffeprosessloven (1981) §347, §350, §371 |
Romsdal herredsrett avsa den 10. mars 1986 dom med slik domsslutning:
A, født xx.xx.1956, dømmes for forseelse mot vegtrafikkloven §31 jfr. §22 første ledd til fengsel i 24 - tjuefire - dager og til å erstatte det offentlige saksomkostninger med kr. 500,- - femhundrekroner.
Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold vises til herredsrettens domsgrunner.
Dommen ble forkynt for domfelte i Finland. Da saken av finske myndigheter ble returnert til Romsdal politikammer, ble det gitt uttrykk for at domfelte ikke hadde «godkant utslaget». Man har senere forsøkt å få nærmere rede på hvilke feil domfelte mente heftet ved dommen. I et brev fra Åbo och Bjørneborgs län til Romsdal politikammer av 20. juni 1988 heter det:
A godkanner inte domen, enar han anser, at blodprovet inte har tagits av hans blod. Han vill, att ärendet skall førhandlas på nytt i rätten før att han som icke språkkunnig och utan advokat inte kunde førsvara sig i nämnda rättegång.
Det må etter dette legges til grunn at domfelte har ment å begjære fornyet behandling for lagmannsretten. Man må videre bygge på at det fra domfeltes side også foreligger en anke. Den retter seg mot saksbehandlingen for så vidt som domfelte besværer seg over at han ikke har fått forsvarer. Man bør imidlertid legge til grunn at domfelte også har ment å anke over straffutmålingen. Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Det kan reises spørsmål om domfelte i tide har nyttet rettsmidler mot dommen. Kjæremålsutvalget går ikke nærmere inn på dette spørsmål, da man finner at straffeprosessloven §347 og §371 må få anvendelse. Årsaken til at det har gått lang tid før det ble klarlagt hva domfelte ville påberope seg synes å skyldes vanskeligheter på det språkelig plan.
Kjæremålsutvalget har ikke funnet grunnlag for å gi samtykke til lagmannsrettsbehandling, eller for å ta anken om feil i saksbehandlingen til følge.
Etter kjæremålsutvalgets oppfatning bør straffen som herredsretten har ilagt, endres til gunst for domfelte, jf straffeprosessloven §350 nr 3. Man viser til at den straffbare handling ble forøvet den 9. november 1985. Det lange tidsforløp kan ikke lastes domfelte. Ut fra dette er kjæremålsutvalget kommet til at fengselsstraffen i sin helhet bør gjøres betinget.
Dommen er enstemmig.