Hopp til innhold

HR-1988-12-S

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato: 1988-01-14
Publisert: HR-1988-00012s
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Lnr 12/1988, jnr 755/1987.
Parter:
Forfatter: Endresen, Skåre, Backer
Lovhenvisninger: Veitrafikkloven (1965) §31, §12, §3, §6, Straffeprosessloven (1981) §381


A, født xx.xx.1922, er siktet for overtredelse av vegtrafikkloven §31 første ledd jf §3 og §6 og §31 jf §12 første ledd, og politiet har begjært rettens samtykke til fortsatt midlertidig beslag av hans førerkort, etter at A trakk sitt samtykke til førerkortbeslag tilbake.

Bergen forhørsrett avsa 30. oktober 1987 kjennelse med slik slutning:

"Begjæringen tas ikke til følge."

Politiet påkjærte avgjørlsen til Gulating lagmannsrett, som 25. november 1987 avsa kjennelse med slik slutning:

"As førerkort beslaglegges til rettskraftig avgjørelse foreligger, dog begrenset til 2 måneder fra beslagleggelsen."

Lagmannsretten fant at A med skjellig grunn kunne mistenkes for overtredelse av vegtrafikkloven §31 jf §3 og §6 første ledd, derimot ikke for overtredelse av §31 jf §12 første ledd.

Saksforholdet for øvrig går frem av forhørsrettens og lagmannsrettens kjennelser.

A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han gjør gjeldende at det foreligger en saksbehandlingsfeil ved lagmannsretten, idet verken han eller hans forsvarer ble underrettet om at forhørsrettens kjennelse var påkjært, jf straffeprosessloven §381 tredje ledd. Det er begått en feil som kan ha innvirket på resultatet av kjennelsen. Siktede begjærer at kjæremålet blir gitt oppsettende virkning for førerkortbeslaget, da det må antas at behandlingstiden for kjæremålet vil strekke seg ut over lengden av beslaget. I kjæremålserklæringen er det lagt ned slik påstand:

"Gulating lagmannsretts kjennelse av 25. nov. 1987 oppheves."

Politiet er kjent med kjæremålet.

Lagmannsretten har 22. desember 1987 besluttet at kjæremålet ikke skal gis oppsettende virkning.

Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:

Dette er et videre kjæremål hvor utvalgets kompetanse er begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling og dens tolking av en lovforskrift.

Kjæremålet retter seg mot lagmannsrettens saksbehandling.

Lagmannsretten har unnlatt å følge påbudet i straffeprosessloven §381 om å underrette A om kjæremålet.

Dette er en saksbehandlingsfeil som kan ha virket inn på resultatet. Lagmannsrettens kjennelse må derfor bli å oppheve.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

Lagmannsrettens kjennelse oppheves.