HR-1988-1270-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1988-10-06 |
| Publisert: | HR-1988-01270s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 1270/1988, jnr. 607/1988. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Christiansen, Bugge, Backer |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §31, Straffeloven (1902) §52, §53, §54, §22, Straffeprosessloven (1981) §349, §350, §442 |
Oslo byrett avsa 14. juni 1988 dom med denne domsslutning:
"A, født xx.xx.1960, dømmes for overtredelse av veitrafikkloven §31, jfr. §22 første ledd, til en straff av fengsel i 21 -tjueen- dager. A dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige med kr. 1000,- -ettusen-."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene.
Domfelte har i rett tid påanket dommen. Anken gjelder prinsipalt saksbehandlingen, subsidiært straffutmålingen. Videre angripes saksomkostningsavgjørelsen.
Domfelte er født i Iran og er iransk statsborger, men har så vidt skjønnes bodd i Norge i noen tid. Lørdag 7. mars 1987 var han hos en venn og spiste der fra ca kl. 22.00 til 23.30 en iransk rett med en saus som var tilsatt betydelige mengder alkohol. Byretten legger i sin enstemmige bevisbedømmelse til grunn at domfelte ikke var klar over dette og at han ikke nøt annen form for alkohol, men at han har utvist uaktsomhet med hensyn til sin påvirkning. Ca. 5 timer senere kjørte domfelte sin bil og ble kontrollert av politiet for promillekjøring. Blodprøve tatt vel en time senere viste en promille på 0,69 fratrukket sikkerhetsmargin
Saksbehandlingsanken knytter seg til de nerveberoligende tabletter domfelte hadde inntatt. Da domfeltes dømmekraft og oppfattelse av sin egen påvirkning var et vesentlig moment ved uaktsomhetsvurderingen, hevder domfelte at det var en saksbehandlingsfeil at dette spørsmål bare ble tatt opp i form av et spørsmål under hovedforhandlingen til den oppnevnte sakkyndige, som skulle uttale seg om alkoholpåvirkningen. Denne var ved besvarelsen ifølge domfelte svært usikker fordi den sakkyndige selv ikke hadde tilstrekkelig kjennskap til dette spørsmål. Likevel har byretten lagt hans uttalelse til grunn for dommen. Etter domfeltes mening burde spørsmålet vært gjenstand for en nærmere utredning, og dommen må derfor oppheves på grunn av saksbehandlingsfeil.
I den subsidiære anke over straffutmålingen gjøres gjeldende at straffen burde vært betinget fengsel, eventuelt bare en bot.
Høyesteretts kjæremålsutvalg finner det enstemmig klart at anken over saksbehandlingen ikke kan føre frem, men at anken over straffutmålingen bør tas til følge, jfr. straffeprosessloven §349 første ledd og §350 første ledd nr. 3.
Når det gjelder saksbehandlingsanken, viser utvalget til at byretten ved sin bevisbedømmelse under henvisning til den sakkyndiges uttalelse har lagt til grunn at de antidepressive tablettene bare kunne ha hatt en ubetydelig innvirkning på domfeltes dømmekraft. Domfelte møtte for øvrig med forsvarer, som ikke anmodet om noen utsettelse av saken.
Kjæremålsutvalget finner imidlertid at anken over straffutmålingen bør tas til følge, slik at fengselsstraffen gjøres betinget. Man legger da vesentlig vekt på at alkoholinntaket var uaktsomt og at promillen var relativt lav.
Når fengselsstraffen gjøres betinget, bør det idømmes en ubetinget bot. Denne finnes passende å kunne settes til kr. 5000, subsidiært 10 dager fengsel.
Saksomkostningsavgjørelsen er det ikke grunnlag for å gjøre noe med, jfr. straffeprosessloven §442.
Domsslutning:
I byrettens dom gjøres disse endringer:
I. Fullbyrdelsen av fengselsstraffen utsettes etter reglene i straffeloven §52, §53, §54 med en prøvetid på 2 - to - år.
II. I medhold av straffeloven §52 nr. 3 idømmes A en ubetinget bot på 5000 - femtusen - kroner, subsidiært 10 - ti - dager fengsel.