HR-1988-137-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1988-04-14 |
| Publisert: | HR-1988-00137k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 137 K/1988, jnr 32/1988 |
| Parter: | DAK-Prosjektering A/S (advokat Erling Amundsen) mot Hillmar Lilleruds dødsbo (advokat Oluf Lützow Erlandsen). Hjelpeintervenient: Citadel Holding A/S (advokat Trond Sanfelt). |
| Forfatter: | Schweigaard Selmer, Aasland, Langvand |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §165, §404, Skifteloven (1930) §22 |
16. september 1987 ble det avholdt skiftesamling i Hilmar Lilleruds dødsbo - bo nr. 610/1971/III ved Oslo skifterett. Spørsmålet om salg av en del av boets faste eiendom gnr 25 bnr 47 i Nesodden kommune ble behandlet, og følgende ble protokollert i rettsboken:
"Det var enighet om at tilbudet fra Dak-Prosjektering A/S v/Ketil Johansen var det beste og skifteretten ble gitt fullmakt til å inngå kjøpekontrakt".
Samme dag undertegnet skifteretten kontrakt om salg til DAK-Prosjektering og meddelte dette pr. telefon til DAK-prosjektering. Kontrakten ble imidlertid ikke oversendt kjøperen, da skifteretten fikk kjennskap til at bobestyreren, som hadde fått i oppdrag å besørge salg av eiendommen, på boets vegne hadde akseptert et bud fra A/S Citadel allerede i juni 1987. Skifteretten besluttet 12. november 1987 å omgjøre sin tidligere aksept av DAK-Prosjektering A/S' bud. Fra rettsboken gjengis:
"H.r.advokat Oluf Lützow Erlandsen er av retten gitt i oppdrag å besørge salg m.v. av eiendommen. Dette innebærer at han er legitimert til å inngå avtaler om dette. Han har første muntlig, og så ved sitt brev av 16. juni 1987 gitt aksept på tilbudet fra Citadell A/S på kr. 2.500.000,-. Det er i brevet ikke tatt noe forbehold om skifterettens godkjennelse; en kan heller ikke se at kopi av dette brev foreligger i skifterettens saksdokumenter.
Tilbudet fra Citadell ble akseptert uten at det forelå noen kjøpekontrakt. Retten kan ikke tillegge dette avgjørende betydning da en ikke kunne forvente nevneverdig uenighet om innholdet av denne. I alle tilfelle var boet forpliktet til å forhandle om en kjøpekontrakts innhold, det kunne ikke sette den gitte aksept til side på grunn av et bedre bud.
Etter dette har retten kommet til at den ved sin beslutning av 16. september 1987 har forføyet over en rett den ikke har. Beslutningen må derfor omgjøres, om den da ikke er å anse som en nullitet, slik at en i det videre arbeid med boet forholder seg i samsvar med den aksept som er gitt Citadell A/S."
Skifterettens omgjøringsbeslutning ble av DAK-Prosjektering A/S påkjært til Eidsivating lagmannsrett, som 7. januar 1988 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Hilmar Lillerud's dødsbo frifinnes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten tilpliktes DAK-Prosjektering A/S å betale til Hilmar Lillerud's dødsbo 1.000 - ettusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen."
DAK-Prosjektering A/S har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet angis å gjelde lagmannsrettens lovtolking.
Den kjærende part viser til at lagmannsretten har lagt til grunn for sin avgjørelse at tvistemålsloven §165 tredje ledd ikke var til hinder for at skifteretten omgjorde sin beslutning. Det anføres at lagmannsrettens tolkning av denne bestemmelse er uriktig. Omgjøringsadgangen ved beslutninger er den samme som ved prosessledende kjennelser, hvor vilkåret er at ingen ervervet rett er til hinder for omgjøringen.
Lagmannsretten har vist til en uttalelse fra Bratholm/Hov: Sivil rettergang, side 409, om at omgjøring ikke må skje når det vil virke urimelig for vedkommende part. Den kjærende part anfører at uttalelsen tar sikte på prosessledende avgjørelser, f.eks. at en part får rettens tillatelse til å føre et vitne, og at loven ikke gir adgang til en slik rimelighetsvurdering når det som her er tale om at en part har ervervet en privatrettslig rett ved skifterettens opprinnelige beslutning.
Den kjærende part anfører på denne bakgrunn at lagmannsrettens argumentasjon er ufullstendig når det gjelder de rettslige virkninger av skifterettens beslutning. Selv om det skulle vise seg å foreligge dobbeltsalg, er det likevel stiftet en rett for den kjærende part i og med skifterettens aksept av firmaets tilbud, nemlig til erstatning for den positive kontraktsinteresse. Denne rett til oppfyllelse av den positive kontraktsinteresse vil være til hinder for omgjøring.
Den kjærende part har nedlagt slik påstand:
"1) Oslo skifteretts beslutning av 12. november 1987 i Hilmar Lillerud's dødsbo oppheves.
2) DAK-Prosjektering A/S tilkjennes saksomkostninger for såvel Lagmannsrett som Høyesterett med tilsammen kr. 8.000,-.
3) Den kjærende part vil begjære at dette kjæremål medfører oppsettende virkning."
Hilmar Lilleruds dødsbo har i tilsvar sluttet seg til lagmannsrettens begrunnelse, og vist til tidligere anførsler og bevis.
Kjæremålsmotparten bemerker at to forhold står sentralt i saken; at bindende avtale om salg av eiendommen var inngått i og med bobestyrerens aksept av tilbudet fra Citadel A/S' ved brev av 16. juni 1987, og at den kjærende part - før han innga tilbud på eiendommen - kjente til at Citadel Holding A/S' tilbud var akseptert. Den kjærende aprt var dermed selv nærmest til å forstå at det var begått en feil i skifteretten. Lagmannsretten har derfor tolket loven riktig når den har lagt til grunn at ingen ervervet rett var til hinder for omgjøring, idet ondtroende tredjemann ikke kan oppnå noen rett overhodet.
Boet imøtegår den kjærende parts argumentasjon om at firmaets krav på erstatning er til hinder for omgjøring av skifterettens beslutning av 16. september 1987; hvis det foreligger et erstatningskrav, går ikke dette tapt ved omgjøring av skifterettens opprinnelige beslutning.
En annen sak er at det overhodet ikke foreligger noe erstatningskrav, siden den kjærende part har vært i ond tro.
Boet opplyser at den kjærende part har fremsatt begjæring om arrest i boets eiendom for å sikre det angivelige erstatningskravet, som er oppgitt til 20.000.000 kr.
Kjæremålsmotparten har nedlagt slik påstand:
"1. Eidsivating lagmannsretts kjennelse av 7. januar 1988 stadfestes.
2. DAK-Prosjektering A/S tilpliktes å betale til Hilmar Lilleruds dødsbo sakens omkostninger også for Høyesteretts kjæremålsutvalg med kr. 2.500,-."
I prosesskrift av 9. februar 1988 bemerker den kjærende part at spørsmålet om hvorvidt firmaet var i god eller ond tro i forbindelse med salget faller utenfor Høyesteretts kjæremålsutvalgs prøvelsesadgang, jf tvistemålsloven §404. Lagmannsretten har i sin kjennelse lagt til grunn at det er inngått avtale om salg av eiendommen til to kjøpere, altså at det foreligger dobbeltsalg. Denne faktiske situasjon må legges til grunn av kjæremålsutvalget.
For øvrig bestrider den kjærende part kjæremålsmotpartens fremstilling av faktum og hevder at firmaet var i god tro da skifteretten meddelte at kontrakten var undertegnet.
Ved prosesskrift av 25. februar 1988 har Citadel Holding A/S erklært hjelpeintervensjon til støtte for boet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål, og utvalgets kompentase er begrenset overensstemmende med tvistemålsloven §404. Den kjærende part angriper lagmannsrettens forståelse av tvistemålsloven §165 tredje ledd, jf skifteloven §22 første ledd. Etter den kjærende parts oppfatning kunne skifteretten ikke omgjøre sin beslutning om å selge eiendommen til ham, idet han hadde ervervet en privatrettslig rett som var til hinder for dette.
Utvalget er ikke enig i denne betraktningsmåte. Etter at skifteretten var blitt klar over at det var inngått salgsavtale med to kjøpere, måtte den nødvendigvis treffe avgjørelse om hvilken av avtalene som skulle gjennomføres. Dette måtte bero på hvilken av kjøperne som etter kollisjonsrettslige regler hadde best rett. Skifteretten besluttet på dette grunnlag å gjennomføre salget til den første kjøper. Det kan diskuteres om det er naturlig å anse dette som en omgjøring i forhold til kjøper nr 2. Men uansett om man ser skifterettens avgjørelse under denne synsvinkel, er det etter utvalgets oppfatning ikke grunnlag for å anse skifteretten avskåret fra å treffe en slik avgjørelse ut fra regelen i tvistemålsloven §165 tredje ledd om at en rettslig beslutning kan omgjøres av den rett som har avsagt den, hvis ingen ervervet rett er til hinder. Denne bestemmelsen får etter skifteloven §22 første ledd bare anvendelse ved skiftebehandling for så vidt den passer. I et tilfelle som det foreliggende, hvor skifteretten måtte treffe et valg mellom kjøpere som begge hadde sluttet avtale med boet, passer bestemmelsen åpenbart ikke.
Den kjærende part synes å hevde at den påkjærede avgjørelse vil avskjære ham fra å kreve erstatning for den positive kontraktsinteresse. Utvalget kan ikke se at avgjørelsen vil ha en slik konsekvens.
Kjæremålet må etter dette forkastes. Saken dreier seg om en uvanlig konflikt, og har voldt tvil. Utvalget finner derfor at saksomkostninger for lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg ikke bør tilkjennes.
Kjennelsen er enstemmig.