Hopp til innhold

HR-1988-1395-S

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato: 1988-10-31
Publisert: HR-1988-01395s
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: L.nr. 1395/1988, jnr. 695/1988.
Parter:
Forfatter: Sinding-Larsen, Aasland, Hellesylt
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §233, Straffeprosessloven (1981) §172, §49, §184, §388


Hamar politikammer siktet 18. april 1988 A for overtredelse av straffeloven §233 annet ledd, første straffalternativ jfr. første ledd jfr. §49 for natt til lørdag 16. april 1988 fra kort hold å ha skutt mot B og truffet ham i nedre del av mageregionen. Samtidig med siktelsen begjærte politiet forhørsrettens kjennelse for varetektsfengsling av A for et tidsrom av 4 uker.

Ved Sør-Hedmark forhørsretts kjennelse 18. april 1988 ble A fengslet frem til 16. mai 1988. Fengslingsgrunnlaget var straffeprosessloven §172 jfr. §184. Sør-Hedmark forhørsrett forlenget fengslingen til 8. juli 1988 ved kjennelse 13. mai, og ved kjennelse 8. juli frem til 12. oktober 1988.

Hovedforhandling var berammet til 12. oktober 1988, men måtte på grunn av forsinkelse med den rettspsykiatriske erklæring utsettes til 5. desember 1988. Hamar politikammer har 11. oktober anmodet om at fengslingsfristen blir forlenget frem til hovedforhandling kan finne sted.

Sør-Hedmark forhørsrett avsa 11. oktober 1988 kjennelse med slik slutning:

"A, født xx.xx.1965, kan i medhold av straffeprosessloven §184, jfr. §172 holdes i varetektsarrest inntil retten eller påtalemyndigheten annerledes bestemmer, dog ikke ut over mandag den 5. desember 1988 kl. 1400."

A påkjærte forhørsrettens kjennelse til Eidsivating lagmannsrett som 19. oktober 1988 avsa kjennelse med slik slutning:

"Kjæremålet forkastes."

A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg på grunn av feil lovtolkning. Han gjør gjeldende at lagmannsretten har tolket straffeprosessloven §172 for omfattende og stilt kravet til bevis for skyld for lavt.

Påtalemyndigheten er kjent med kjæremålet.

Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:

Den påkjærene fengslingskjennelse medfører at siktede kan holdes fengslet utover 6 måneder siden pågripelsen. Det er ikke tatt ut tiltale i saken. Utvalget har derfor full kompetanse etter straffeprosessloven §388 nr. 6.

Utvalget er enig med forhørsretten og lagmannsretten i at vilkårene for fortsatt fengsling i medhold av straffeprosessloven §184 annet ledd jfr. §172 er oppfylt. Siktelsen gjelder forsøk på overlagt drap ved avfyring av et skudd med haglgevær mot fornærmede i et restaurantlokale. Når avfyringen av skuddet sees i sammenheng med siktedes forutgående atferd og uttalelser, foreligger etter utvalgets mening forhold som i særlig grad styrker mistanken både når det gjelder de objektive og subjektive straffbarhetsvilkår. Ut fra karakteren av den straffbare handling siktelsen gjelder, finner utvalget videre at de hensyn som ligger bak den utvidede fengslingsadgang etter straffeprosessloven §172, tilsier at fengslingen forlenges frem til hovedforhandlingen selv om denne er blitt utsatt fra 12. oktober 1988 til 5. desember 1988. Utvalget tiltrer lagmannsrettens begrunnelse for dette. Endelig er utvalget enig med forhørsretten og lagmannsretten i at fortsatt fengsling ikke i betraktning av sakens art og forholdene ellers vil være et uforholdsmessig inngrep.

Kjennelsen er enstemmig.