HR-1988-1397-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1988-11-03 |
| Publisert: | HR-1988-01397s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 1397/1988, jnr 696/1988. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Aasland, Hellesylt |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §33, Straffeprosessloven (1981) §388 |
Hammerfest forhørsrett avsa 16. september 1988 kjennelse med slik slutning:
"Førerkortet tilhørende A, født xx.xx.1919, tillates holdt beslaglagt inntil straffesaken mot ham er avgjort, jfr. vegtrafikkloven §33 nr. 5."
Forhørsretten fant at siktede med skjellig grunn kunne mistenkes for «den 27. august 88 ca kl. 07.50 på - - - mellom Lakselv og Porsangmoen å ha ført sin personbil med en hastighet av 137,5 km/t til tross for at høyeste lovlige hastighet på stedet er 80 km/t i.h.t. offentlig trafikkskilt.»
A påkjærte forhørsrettens kjennelse til Hålogaland lagmannsrett som 19.september 1988 avsa kjennelse med slik slutning:
Kjæremålet forkastes.
Saksforholdet fremgår av forhørsrettens og lagmannsrettens kjennelser.
A har påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Hans kjæremål er begrunnet slik:
Saken påkjæres med dette til Høyesteretts kjæremålsutvalg idet jeg begrunner det med feil saksbehandling i lagmannsrett. Retten har ikke i tilstrekkelig grad tatt hensyn til min forklaring for forhørsretten.
Kjæremålet begrunnes på samme måte som forrige kjæremål, med følgende tillegg: Jeg mener meg forfulgt av offentlige myndigheter. Jeg kan også være forfulgt av andre, sivile personer. Jeg er redd for mitt liv og torde derfor ikke slippe bilen som kom bakfra for nært, ikke før jeg kom nærmere bebyggelsen i Lakselv. Bilen viste seg senere å være politibil.
Bakgrunnen for min frykt er «Fuchs-saken», der en tysk borger ble funnet druknet i Øvrevann. Jeg fikk senere «slengt» etter meg i Lakselv at jeg kunne stå bak denne saken. Fuchs ble etter min mening tatt av dage i Skoganvarre.
Jeg vil presisere at jeg ikke lider av forfølgelsesvanvidd.
Jeg vil at det i denne sammenheng skal innhentes legeerklæring vedrørende min helsetilstand, og fritar i denne sammenheng legen fra hans taushetsplikt.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke at siden det her er lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål som er påkjært, er utvalgets kompetanse begrenset slik som bestemt i straffeprosessloven §388. Men lagmannsrettens saksbehandling, som her angir å være påkjært, kan utvalget prøve.
Utvalget kan ikke se at det foreligger noe saksbehandingsfeil av lagmannsretten. Anførslene fra siktede er referert i lagmannsrettens kjennelse. Når siktede anfører at lagmannsretten ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til hans forklaring for forhørsretten, retter dette seg mot lagmannsrettens bevisvurdering. Denne kan utvalget ikke overprøve. Kjæremålet må etter dette bli å forkaste.
Kjennelsen er enstemmig.