HR-1988-159-B - Rt-1988-1393
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1988-12-21 |
| Publisert: | HR-1988-159-B - Rt-1988-1393 (440-88) |
| Stikkord: | Vegtrafikkrett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1988-00159-B, L.nr 159B/1988, snr 188/1988 |
| Parter: | Påtalemyndigheten (statsadvokat Iver Huitfeldt) mot A (advokat Johan Hjort) |
| Forfatter: | Gjølstad, Philipson, Aasland, Bugge, Røstad |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §13, §24, §31, Straffeprosessloven (1981) §268, §362, §442 |
Dommer Gjølstad: Stavanger politikammer utferdiget 5. november 1987 forelegg mot A for overtredelse av vegtrafikkloven §31 første ledd, jf kjøretøyforskriftene §141 nr 4. Forelegget inneholdt denne beskrivelse:
"I. vegtrafikkloven 31 første ledd, jfr. kjøretøyforskriftene 141 pkt. 4 hvoretter last skal være fastgjort dersom det er nødvendig på grunn av dens tyngde eller beskaffenhet forøvrig. Festingen skal være slik at lasten ikke kan medføre fare for person, volde skade på eiendom, slepe på vegen, falle av kjøretøyet eller fremkalle unødig støy.
Grunnlag: Tirsdag den 10. februar 1987 ca kl. 10.00 i Stavanger førte han lastebil - - - - - - - med bosscontainer på Bossplassen X, uten at komprimeringslem var i nedre stilling, noe som er påkrevd for å sikre lasten.
Jeg nevner at forelegget burde ha inneholdt en henvisning til vegtrafikkloven §13 annet ledd.
Forelegget omfattet også overtredelse av vegtrafikkloven §31 første ledd jf §24 første ledd annet pkt ved kjøring uten medbrakt førerkort.
Forelegget ble ikke vedtatt, og saken ble sendt Stavanger byrett til pådømmelse i medhold av straffeprosessloven §268.
Stavanger byrett avsa 12. august 1988 dom i saken med denne domsslutning:
"A født xx.xx.1932 dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31 første ledd jfr. §24 første ledds 2. pkt. til en bot til statskassen på kr. 200,- -kronertohundre-, subsidiært 1 -en- dags fengsel.
Han frifinnes for tiltalen om overtredelse av vegtrafikkloven §31 første ledd jfr. kjøretøyforskriftenes §141 pkt. 4.
A tilkjennes saksomkostninger fra det offentlige med kr. 1.000,- -kronerettusen-."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av domsgrunnene. Dommen er avsagt under dissens, idet rettens formann stemte for fellelse også etter kjøretøyforskriftene §141 nr 4.
Politimesteren i Stavanger har påanket dommen til Høyesterett for så vidt gjelder den frifinnende del og omkostningsavgjørelsen. Anken gjelder lovanvendelsen. Det gjøres gjeldende at byrettens flertall har lagt til grunn en for mild aktsomhetsnorm. Aktor for Høyesterett har under henvisning til uttalelse i ankeerklæringen nedlagt påstand om at det avsies dom i medhold av straffeprosessloven §362 annet ledd. Forsvareren har påstått anken forkastet.
Jeg finner at anken må tas til følge.
Kjøretøyforskriftene §141 nr 4 fastsetter at last på kjøretøy må være fastgjort dersom dette er nødvendig og slik at lasten ikke kan medføre fare for bl.a. person eller falle av kjøretøyet.
A er renovatør i Stavanger kommune. Anmeldelsen skjedde i forbindelse med en kontroll på søppelplassen i X 10. februar 1987 da A kjørte en av kommunens renovasjonsbiler. I anmeldelsen er anført at komprimeringslemmen til lukket container ikke var i nedre stilling, at det var en åpning i den bakre container på 1,5 m x 1,5 m og at denne var 1/3 full av avfall, stort sett løst papir. De faktiske forhold ble erkjent av A.
Byretten fikk under hovedforhandlingen demonstrert den renovasjonsbil som var benyttet av A. Retten konstaterte at når komprimeringslemmen sto i den stilling den gjorde da kontrollen fant sted, ligger det en del søppel åpent i containeren bak lemmen.
Etter det saksforhold en enstemmig rett har funnet bevist og lagt til grunn for sin dom, var bilens last ikke tilfredsstillende sikret når komprimeringslemmen står i stilling som ved kontrollen. Når flertallet til tross for dette kom til at forholdet ikke kunne bebreides A som uaktsomt, bygger dette etter min mening på uriktig lovanvendelse. At A har fulgt vanlig praksis i henhold til overordnedes retningslinjer, kan ikke være avgjørende for skyldspørsmålet i saken.
Jeg finner at vilkårene for å avsi ny dom jf straffeprosessloven §362 annet ledd, er til stede. Som tidligere nevnt har A erkjent det faktiske forhold. Objektivt sett foreligger det en overtredelse av kjøretøyforskriftene §141 nr 4. Jeg peker på at den som er fører av en bil har ansvaret for at bilen er i forskriftsmessig stand. På samme måte som den dissenterende dommer i byretten finner jeg at faren for at søppel skal falle av bilen når lemmen står i den aktuelle stilling er så nærliggende, at det må bebreides A som uaktsomt at han kjørte med lemmen i denne stilling.
Når det gjelder straffutmålingen, tillegger jeg det betydning at A fulgte den praksis han var foreskrevet av sine overordnede i kommunen. Jeg finner at boten for begge overtredelser bør settes til kr 500, subsidiært fengsel i 5 dager.
Tilkjennelsen av saksomkostninger for byretten må etter dette falle bort, jf straffeprosessloven §442.
Jeg stemmer for denne dom:
I byrettens dom gjøres disse endringer:
1. A, født xx.xx.1932, dømmes også for overtredelse av vegtrafikkloven §31 første ledd, jf §13 annet ledd, jf kjøretøyforskriftene §141 nr 4.
2. Straffen for begge overtredelser settes til en bot på 500 - femhundre - kroner, subsidiært 5 - fem - dager fengsel.
3. Saksomkostninger tilkjennes ikke.