HR-1988-1658-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1988-12-21 |
| Publisert: | HR-1988-01658s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 1658/1988, jnr. 754/1988. |
| Parter: | Per Berntsen mot Tor Hafli, Torbjørn Schade, Trygve Lange-Nielsen, Bror Oscar Scherdin, Trond Dolva, Odd Nymoen, Stein Husby og Torstein Torsteinsen |
| Forfatter: | Schweigaard Selmer, Holmøy, Schei |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §67, §80, Straffeprosessloven (1981) §388, §403, §405, §416 |
Per Berntsen har reist privat straffesak ved Kongsberg byrett mot åtte personer deriblant flere embetsdommere. Den private straffesaken har tilknytning til en avholdt tvangsauksjon til oppløsning av et sameie.
Kongsberg byrett, med settedommer, avsa 31. august 1988 kjennelse i saken med slik slutning:
1. Saken avvises.
2. I saksomkostninger betaler Per Berntsen innen 14 - fjorten - dager fra forkynnelsen av denne kjennelse til Tor Hafli, Torbjørn Schade, Trygve Lange-Nielsen, Bror Oscar Scherdin, Trond Dolva, Odd Nymoen og Stein Husby kr. 5.000, - - kroner - femtusen 00/100 - og til Torstein Torsteinsen kr. 4.500,- - kronerfiretusenfemhundre 00/100 -.
Byretten bygget avvisningsavgjørelsen på straffeloven §67 og §80 og straffeprosessloven §405 jfr. §403 og §416.
Per Berntsen påkjærte avvisningskjennelsen til Eidsivating lagmannsrett. Lagmannsretten avsa 27. oktober 1988 kjennelse med slik slutning:
1. Byrettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger betaler Per Berntsen 1.000 - ettusen - kroner til Tor Hafli, Torbjørn Schade, Trygve Lange-Nilsen, Bror Oscar Scherdin, Trond Dolva, Odd Nymoen og Stein Huseby, og samme beløp til Torstein Torsteinsen, innen 2 -to- uker fra forkynnelse av denne kjennelse.
Per Berntsen har påkjært lagmannsrettens avvisningsavgjørelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. I kjæremålserklæringen er gjort gjeldende:
Jeg klager over feil saksbehandling og uriktig tolkning av lovforskrifter i kjæremålssak nr. 796/88 ved Eidsivating lagmannsrett.
Domsgrunnene er uklare, mangelfulle og vill-ledende. Det er uriktig at jeg har overskredet tidsfristene, at de straffbare forholdene er opphørt og at den sivilrettslige side av saken er riktig behandlet.
Gjenopptagelsessaken ble avvist av Høyesteretts kontor fordi jeg ikke fikk medunderskrift av advokat. Fastsettelssaken og takstsaken ble avvist unten realitetsbehandling og saksavgjørelsene har vært i strid med tidligere rettspraksis. Jfr. vedlegg 5.
Faktum er: at min forkjøpsrett er blitt fullstendig oversett. at jeg har kjøpt Berntsengården fire ganger.
To ganger ved forsøk på underhåndssalg og to ganger på auksjon. at jeg var istand til å betale. at Berntsengården ble solgt for under en syvende del av verdien. Det kan bygges hus til ca 60 mill. på eiendommen og da er 25% (15 mill.) til tomteutgifter uvanlig rimelig. Jfr. vedlegg 8. at auksjonsskjøte er uriktig utstedt fordi auksjonskjøperen enda ikke har betalt meg hele min del av kjøpesummen.
Det er tre tapere i denne saken og det er Kongsberg kommune, Staten og meg. Hvis Berntsengården hadde blitt solgt for 15 mill. skulle det ha vært betalt inntektsskatt av ca 14.5 mill. På grunn av barnløshet og alderdom ville mesteparten av disse pengene ikke blitt reinvestert.
Hvis det er feil eller mangler i Kjæremålet ber jeg om å bli gjort oppmerksom på det.
Per Berntsen har for Høyesteretts kjæremålsutvalg nedlagt slik påstand:
1. Eidsivating lagmannsretts kjennelse av 27. oktober 1988 i kjæremålssak nr. 796/88 oppheves.
2. Saksøker tilkjennes saksomkostninger for alle retter.
Kjæremålet er meddelt kjæremotpartenes prosessfullmektiger.
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker:
Kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål, og kjæremålsutvalgets kompetanse er begrenset etter reglene i straffeprosessloven §388. Så langt kjæremålserklæringen er konkretisert, gjelder den utelukkende forhold utvalget er avskåret fra å prøve. Det bemerkes at utvalget ikke kan se at det foreligger noen saksbehandlingsfeil eller uriktig lovtolking fra lagmannsrettens side.
Kjæremålet ble meddelt motpartene så sent som 20. desember 1988, og utvalget antar derfor at det for dem ikke er påløpt saksomkostninger i forbindelse med kjæremålet til Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Kjennelsen er enstemmig.