Hopp til innhold

HR-1988-169-S

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato: 1988-02-08
Publisert: HR-1988-00169s
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: L.nr. 169/1988, jnr. 68/1988.
Parter:
Forfatter: Holmøy, Endresen, Backer
Lovhenvisninger: Veitrafikkloven (1965) §31, §22


Politimesteren i Sunnmøre utferdiget 2. september 1987 tiltalebeslutning mot A, født xx.xx.1951, for forseelse mot vegtrafikkloven §31 første og annet ledd jfr. §22 første ledd. Grunnlaget ifølge tiltalebeslutningen var at hun "Søndag 19. april 1987 omlag kl. 2300 kjørte motorvogn med kjennetegn PN-33319 i alkoholpåvirket tilstand. Kjøringen fant sted i X i Ålesund fra Bs bolig til Cs bolig en strekning på ca 300 meter."

Ved Ålesund byretts dom av 21. desember 1987 ble tiltalte frifunnet.

Om saksforholdet vises for øvrig til domsgrunnene. Det fremgår her at blodprøve tatt av tiltalte to timer etter kjøringen viste en middelverdi på 2,89 promille. På grunn av de andre bevis fant retten ikke å kunne bygge på blodprøveresultatet.

Politimesteren i Sunnmøre har påanket dommen på grunn av saksbehandlingsfeil. Det gjøres gjeldende at dommen må oppheves, idet retten skulle ha utsatt behandlingen av saken for å innhente en sakkyndig vurdering av analyseresultatet og en uttalelse fra den lege som tok blodprøven.

Domfeltes forsvarer har gitt uttalelse i anledning av anken. Det pekes her på at retten ifølge domsgrunnene har vurdert behovet for sakkyndig uttalelse, men funnet at den ikke ville gi retten noen ytterligere støtte ved vurderingen av skyldspørsmålet. Det kan da - hevdes det - ikke være noen saksbehandlingsfeil at retten konkluderer med at det ikke er behov for ytterligere bevis i saken.

Høyesteretts kjæremålsutvalg finner enstemmig at byrettens dom må oppheves på det grunnlag som er angitt i ankeerklæringen. Selv om en så høy promille som blodprøven viste, etter byrettens vurdering ikke synes forenelig med de øvrige bevis i saken, burde blodprøveresultatet ikke vært satt til side uten at retten hadde søkt å fremskaffe konkret bevis om muligheten for feilkilder i dette tilfelle.

Slutning:

Byrettens dom med hovedforhandling oppheves.