HR-1988-172-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1988-02-11 |
| Publisert: | HR-1988-00172s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 172/1988, jnr. 81/1988. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Røstad, Skåre, Halvorsen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §54, Fengselsloven (1958) §41, §35, §40 |
A, født xx.xx.1963, ble 28. februar 1986 - ved dom avsagt av Romsdal forhørsrett - ilagt en ubetinget fengselsstraff på 90 dager. Dommen var en fellesstraff avsagt i medhold av fengselsloven §41 jfr. straffeloven §54 nr. 3.
Domfelte utholdt straff etter denne dom, og ble 20. mars 1987 løslatt på prøve i medhold av fengselsloven §35. Reststraffen utgjorde 30 dager, og det var fastsatt en prøvetid på 6 måneder. Prøveløslatelse var tilstått på særlige vilkår, med anvisning av opphold og etablering av tilsyn.
Kriminalomsorg i frihet - Møre og Romsdal - underrettet i brev av 8. juli 1987 påtalemyndigheten om at domfelte generelt ikke møtte til avtaler som tilsynsfører hadde inngått med ham. Man ba påtalemyndigheten vurdere hvilke reaksjoner som skal iverksettes i saken.
På grunnlag av denne henvendelse foreslo Nordmøre politikammer 9. september 1987 at saken ble sendt retten til pådømmelse i medhold av fengselsloven §40 jfr. straffeloven §54 nr. 2. Statsadvokaten i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane tiltrådte denne innstilling. Saken ble så oversendt Kristiansund forhørsrett til pådømmelse.
Forhørsretten avsa 30. september 1987 dom med slik domsslutning:
"A blir i h.t. fengselsloven §40 annet ledd jfr. straffeloven §54 nr. 2 å dømme til å sone resttid av dom avsagt av Romsdal forhørsrett den 28. februar 1986 til fengsel i 30 - tretti - dager."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av dommen.
Domfelte har påanket dommen. Han hevder at han ikke fikk forklare seg utførlig under rettsforhandlingen, og at dommen er avsagt på sviktende grunnlag.
Høyesteretts kjæremålsutvalg er enstemmig kommet til at anken bør tas til følge.
Utvalget har bemerket at Kristiansund byrett to dager tidligere avsa dom mot A, som ved denne nye dom ble ilagt ubetinget fengselsstraff på 9 måneder. Det fremgår av dommen at en rekke av de straffbare forhold er begått forut for den dom som prøveløslatelsen refererer seg til. Men for forhold som omfattes av tilleggstiltalebeslutningen er flere straffbare handlinger forøvd i prøvetiden, uten at retten for så vidt har gjort bruk av bestemmelsen i fengselsloven §41 jfr. straffeloven §54 nr. 3.
I et tilfelle som det foreliggende hvor den prøveløslatte ved siden av vilkårsovertredelse også har overtrådt selve grunnvilkåret, finner utvalget at det - i alle fall slik denne sak foreligger - ikke bør gjøres bruk av §54 nr. 2, når den nye domfellelse også omfatter ny kriminalitet begått i prøvetiden.
Utvalget er således kommet til at begjæringen om fullbyrdelse av reststraff ikke bør tas til følge. Noen endring av prøvevilkår og prøvetiden vil her ikke være aktuelt.
Slutning:
Begjæringen om fullbyrdelse av reststraff, jfr. fengselsloven §41 og straffeloven §54 nr. 2, tas ikke til følge.