Hopp til innhold

HR-1988-174-S

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato: 1988-02-11
Publisert: HR-1988-00174s
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: L.nr. 174/1988, jnr. 97/1988.
Parter:
Forfatter: Røstad, Skåre, Halvorsen
Lovhenvisninger: Veitrafikkloven (1965) §31, Straffeloven (1902) §52, §63, §6


Gauldal herredsrett avsa 6. november 1987 dom med slik domsslutning:

"A, født xx.xx.1968, dømmes for overtredelse av vegtrl. §31 første ledd, jfr. §6 annet ledd og §6 første ledd, til fengsel i 21 - tjueen - dager som gjøres betinget med en prøvetid på 2 - to - år, jfr. straffeloven §52 flg. Han dømmes til å betale en bot til statskassen på 2.000 - totusen - kroner, eller hvis boten ikke betales, til fengsel i 10 - ti - dager, alt sammenholdt med straffeloven §63 annet ledd."

Domfelte har i skriftlig erklæring - datert 20. november 1987 - begjært fornyet behandling, subsidiært påanket dommen. Den subsidiære anke savner begrunnelse.

Domfeltes forsvarer har i brev datert 1. desember 1987 uttalt at rettsmiddelerklæringen antagelig er fremsatt etter fristens utløp. Det er i brevet antydet at det vil bli gitt særlig begrunnelse for bruk av rettsmiddel. Slik begrunnelse er senere ikke avgitt.

Uttrøndelag politikammer har i påtegning av 8. januar 1988 fremholdt at rettsmiddelbegjæringen er for sent fremsatt.

Høyesteretts kjæremålsutvalg er enstemmig kommet til at rettsmiddelerklæringen må avvises, da den er fremsatt etter fristens utløp.

I henhold til foretatt forkynnelse av dommen for domfelte utløp fristen for å angripe dommen 20. november 1987. Tre dager etter fristens utløp - mandag 23. november 1987 - innfant domfelte seg på Uttrøndelag politikammer "for å snakke om dommen". Domfelte ble under konferansen gjort kjent med at fristen allerede var utløpet uten at han hadde tatt skritt til å angripe dommen. Den rettsmiddelerklæring som her er innlevert, er således avfattet etter fristens utløp og datert med fristens siste dag.

Rettsmiddelerklæringen må etter dette avvises som for sent fremsatt - den subsidiære anke mangler for øvrig angivelse av ankegrunn.

Utvalget kan ikke se at det her foreligger noen omstendighet som skulle tilsi at erklæringen blir tatt under realitetsbehandling.

Slutning:

Rettsmiddelerklæringen fra A avvises.