Hopp til innhold

HR-1988-205-S

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato: 1988-02-11
Publisert: HR-1988-00205s
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Lnr 205/1988, jnr 76/1988.
Parter:
Forfatter: Røstad, Skåre, Halvorsen
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §229, §232, §128, §182, §257, §260, §52, §53, §54, §62, §63, Veitrafikkloven (1965) §22, §24, §3, §31, §6, Straffeprosessloven (1981) §350


Oslo byrett avsa 16. desember 1987 dom med slik domsslutning:

"A, født xx.xx.1971, dømmes for overtredelse av straffeloven §229, første straffalternativ, jfr. §232, jfr. straffeloven §257, straffeloven §182 første ledd, annet straffalternativ, straffeloven §128 første ledd, straffeloven §260, første og fjerde ledd, vegtrafikkloven §31, jfr. §22 første ledd, samme lovs §31, jfr. §24 første ledd, 1. pkt., samme lovs §31, jfr. §6, samme lovs §31, jfr. §3, alt sammenholdt med straffeloven §62 og §63 annet ledd, til fengsel i 5 - fem - måneder. Fullbyrdelsen av den del av straffen som overstiger 45 - førtifem - dager utsettes i medhold av straffeloven §52 følgende med en prøvetid på 2 - to - år under tilsyn av Kriminalomsorg i frihet. Fra den ubetingede del av straffen går 5 - fem - dager for utholdt varetektsfengsel.

A frifinnes for post V a i tiltalebeslutningen av 21. september 1987 og for grovt tyveri etter tilleggstiltalebeslutningen av 29. oktober 1987.

Saksomkostninger idømmes ikke."

Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av byrettens dom.

Domfelte har anket over straffutmålingen, idet han mener at straffen i sin helhet burde ha vært gjort betinget. Anken retter seg også mot lovanvendelsen for så vidt legemskrenkelsen under post I i tiltalebeslutningen av 21. september 1987 er subsumert under straffeloven §229 første straffalternativ, jfr §232.

Høyesteretts kjæremålsutvalg finner det enstemmig klart at anken over lovanvendelsen ikke kan føre frem, men at anken over straffutmålingen bør tas til følge, jfr straffeprosessloven §350 første ledd nr 3.

Når det gjelder lovanvendelsesspørsmålet, dekker beskrivelsen i tiltalens post I og rettens domspremisser i tilknytning til denne utvilsomt gjerningsinnholdet i straffeloven §229 første straffalternativ og kravene til fellelse etter §232

Legemsbeskadigelsen som domfelte er straffelt for etter nevnte tiltalepunkt, er et meget alvorlig forhold som står sentralt i straffutmålingen. Domfelte var imidlertid bare ca 14 1/2 år da handlingen fant sted, og forbrytelsen ligger nå over 2 år tilbake i tiden. Han har fortsatt ikke fylt 17 år.

Utvalget finner på denne bakgrunn at domfelte bør få en ny sjanse ved at dommen i sin helhet gjøres betinget. Det er ikke grunnlag for å idømme en ubetinget bot i tillegg, idet domfelte er uten midler.

Domsslutning:

I byrettens dom gjøres den endring at fullbyrdelsen av hele fengselsstraffen utsettes etter reglene i straffeloven §52, §53 og §54 med en prøvetid på 2 - to - år.

Som særskilt vilkår fastsettes at domfelte i hele prøvetiden skal stå under tilsyn, jfr straffeloven §53 nr 2.