HR-1988-210-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1988-02-18 |
| Publisert: | HR-1988-00210s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 210/1988, jnr 99/1988. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Røstad, Skåre, Halvorsen |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §31, §22, Straffeprosessloven (1981) §282, §388 |
Ved Asker og Bærum herrederetts dom 4. september 1987 ble A dømt til 30 dager fengsel for overtredelse av vegtrafikkloven §31, jf §22 første ledd. A møtte ikke til hovedforhandlingen 2 september 1987. Saken ble likevel fremmet under henvisning til at stevning til rettsmøtet var lovlig forkynt for ham, og at det ikke var opplyst noe om at han hadde gyldig forfall. Retten fant at det ikke var nødvendig for sakens opplysning at A var til stede.
A begjærte saken behandlet på nytt. Han viste til at han ikke hadde møtt til hovedforhandlingen på grunn av sitt arbeid for forsvaret på et radaranlegg på Vestlandet.
Asker og Bærum herredsrett avsa 10. november 1987 kjennelse med slik slutning:
"A's begjæring om ny behandling av straffesak H 101/87 i medhold av straffeprosessloven §282 tas ikke til følge."
A påkjærte kjennelsen til Eidsivating lagmannsrett, som 6. januar 1988 avsa kjennelse med slik slutning:
"Kjæremålet forkastes."
Lagmannsrettens kjennelse må anses forkynt for A 1. februar 1988, og han har i skriv 2. februar 1988 til Asker og Bærum herredsrett begjært ny behandlng av saken i herredsretten eller høyere rettsinstans. Han anfører at han på grunn av spesielle arbeidsforhold og en stresset arbeidssituasjon ikke fikk sendt telefaxmelding til herredsretten om at han ikke ville møte før et stykke ut på dagen 2 september 1987, da hovedforhandlingen ble holdt. Han gjør i skrivet nærmere rede for utkallelsen til oppdraget og oppdragets art, som han mener forklarer at han for sent kom på forglemmelsen. Han ber om ny behandling fordi han er blitt dømt uten mulighet til å forsvare seg, og viser til tidligere skriv der han har begrunnet hvorfor han mener dommen er uriktig.
Politiet er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Lagmannsrettens avgjørelse er truffet etter kjæremål mot kjennelse avsagt av herredsretten. Ved et slikt videre kjæremål har utvalget etter straffeprosessloven §388 begrenset kompetanse. Utvalget kan i et tilfelle som det foreliggende bare prøve om det foreligger feil ved saksbehandlingen for lagmannsretten eller feil tolking av lovforskrift.
Den kjærende part har ikke gjort gjeldende at det foreligger noen slik feil. Kjæremålet må derfor avvises.
Domfeltes begjæring om "annen gangs behandling" i medhold av straffeprosessloven §282, må - etter utvalgets oppfatning - også anses å inneholde en begjæring om fornyet behandling for lagmannsrett. Domfelte har i skrivet datert 30. november 1987 begrunnet begjæringen om ny behandling i følgende forhold:
"1 : Promilleresultatet kan ikke være korrekt (for høy promille).
2 : Legens rapport.
3 : Negativt utslag på digitalt alkometer 3 ganger før, "ballongtest" ga utslag (kontroll - - -veien/- - -veien)"
Utvalget finner ikke grunn til å samtykke til fornyet behandling for lagmannsrett.
Utvalgets kjennelse er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet avvises.
Lagmannsrettsbehandling nektes.