HR-1988-212-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1988-05-19 |
| Publisert: | HR-1988-00212k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 212 K/1988, nr 137/1988. |
| Parter: | Samvirke Skadeforsikring A/S (advokat Ketil Brønner) mot A ved verger (advokat Fenger Grøn) B og C |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Hellesylt, Dolva |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §384, Domstolloven (1915) §149, §179, §373, §383, §386 |
Eidsvoll herredsrett avsa 11. april 1986 dom med slik domsslutning:
"1. Samvirke Forsikring dømmes til innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom å betale til A en skadeserstatning stor kr 1.200.000.- - kronerenmilliontohundretusen 00/100 - med tillegg av 18 % rente fra dommens forkynnelse til betaling skjer.
2. Samvirke Forsikring dømmes til å erstatte A sakens omkostninger med kr 35.355,- - kronertrettifemtusentrehundreogfemtifem 00/100 - også dette innen 14 - fjorten - dager fra forkynnelsen av denne dom."
Samvirke Skadeforsikring A/S påanket dommen - erstatningsutmålingen. Den 1. februar 1988 avsa Eidsivating lagmannsrett dom med denne domsslutning:
"1. Herredsrettens dom stadfestes, dog slik at det gjøres fradrag for utbetalte beløp kr 25.000,- og kr 75.000,- og fradrag for renter av disse beløp fra det tidspunkt de er betalt.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Samvirke Skadeforsikring A/S til A 29.800 - tjuenitusenåttehundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsretten dom. Samvirke Skadeforsikring A/S har - etter forgjeves å ha begjært dommen rettet, påanket dommen til opphevelse under henvisning til tvistemålsloven §384. I ankeerklæringen anføres bl a:
"Den ankende part ser det slik at det er en feil fra Lagmannsrettens side når den har stadfestet Eidsvoll herredsretts dom av 11. april 1986, isteden for selv å avsi ny dom.
Denne tilsynelatende bagatellmessige forskjell, utgjør en rentemessig differanse på ca kr. 390.000,-, med 18% p.a. i henhold til herredsrettsdommen.
Lagmannsretten har i premissene, dommens side 10 følgende, foretatt en nitid vurdering av hver enkelt tapspost pr. domstidspunktet og summen av de tapsposter Lagmannsretten er kommet til utgjør kr. 1200.000,-.
Det synes ikke å være tvil om at det resultat Lagmannsretten har kommet frem til i premissene, er ment å være uttrykk for nåverdien av skadelidtes tap på domstidspunktet, 1. februar 1988.
Eidsvoll herredsrett kom den 11. april 1986 til at nåverdien av ankemotpartens tap den gang utgjorde kr. 1200.000,- etter fradrag av utbetalt a konto beløp kr. 25.000,-. I tillegg til domsbeløpet ble den ankende part pålagt å betale 18% rente p.a. fra dommens forkynnelse til betaling skjer.
Lagmannsrettens vurdering av tapspostene er knyttet til et langt senere tidspunkt, nemlig 1. februar 1988, og Lagmannsretten har vurdert nåverdien av tapspostene på grunnlag av kapitalisering av tapene til denne senere dato.
Det synes derfor etter den ankende parts mening, ikke å være tvil om at Lagmannsretten har resonnert feil når den har stadfestet herredsrettens dom isteden for selv å avsi ny dom på grunnlag av det resultat den var kommet frem til i premissene. På denne måten er det oppstått en klar selvmotsigelse i dommen, og den ankende part antar at feilen har virket bestemmende på dommens innhold.
Med tillegg av renter utgjorde herredsrettens dom samlet ca kr. 1600.000,- på det tidspunkt Lagmannsrettens avsa sin dom. Lagmannsretten kom imidlertid til at tapet på denne tidspunkt utgjorde kr. 1.200.000,- med fradrag for kr. 100.000,- utbetalt a konto."
Samvirke Skadeforsikring A/S har nedlagt slik påstand:
"1. Eidsivating lagmannsrett dom av 1. februar 1988 i ankesak nr. 474/86, oppheves og hjemvises til ny behandling i lagmannsrett. 2. Den ankende part tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett."
I tilsvaret til Høyesterett har ankemotparten ved sin prosessfullmektig anført at anken er for sent innkommet og har for øvrig uttalt bl a:
"Hvorledes egentlig Lagmannsretten har resonert, er rettens medlemmer de eneste rette til å ta standpunkt til. Det synes ikke urimelig at det kommer renter i tillegg til en slik dom. Spesielt hvorunder saksbehandlingen har tatt lang tid, j.fr. dom av Eidsvoll Herredsrett, for over 2 år siden, uten at der er utbetalt noe beløp, av det erstatningsbeløp som ankemotparten ble tilkjent, på 1,2 mill. kroner. Rentefordelen har hele tiden forsikringsselskapet hatt. Som ankemotpart, kommer jeg ikke nærmere inn på disse forhold."
Den nedlagte påstand lyder slik:
"1. Saken avvises.
2. Eidsivating Lagmannsretts dom av 1. februar -88 stadfestes.
3. Ankemotparten tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Den ankende part vedtok forkynnelse av lagmannsrettens dom 10. februar 1988. Ankeerklæringen er datert 11. april 1988 og må også antas å være postlagt denne dag. Den 10 april falt på en søndag, slik at anken må anses rettidig, jf domstolloven §149.
Utvalget finner enstemmig at dommen må oppheves, jf tvistemålsloven §383 annet ledd og §384 annet ledd nr 5 sammenholdt med tvistemålsloven §373 første ledd nr 2 og annet ledd. Utvalget viser til det som er anført i ankeerklæringen, og skal peke på at det ikke framgår av domsgrunnene hvorfor domsslutningen er gitt en formulering som medfører at det tilkjennes renter med virkning fra forkynnelsen av herredsrettens dom for det domsbeløp lagmannsretten har fastsatt og som synes å bygge på beregninger med utgangspunkt i tidspunktet for avsigelsen av dom i lagmannsretten. Saken hjemvises til lagmannsretten til ny behandling for så vidt gjelder nevnte spørsmål jf tvistemålsloven §386 annet ledd.
Saksomkostningsspørsmålet bør utstå til lagmannsretten treffer sin avgjørelse.
Slutning:
Lagmannsrettens dom oppheves, og saken hjemvises til lagmannsretten.
Avgjørelsen av saksomkostningsspørsmålet utstår, jf tvistemålsloven §179 første ledd, tredje punktum.