HR-1988-222-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1988-05-26 |
| Publisert: | HR-1988-00222k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 222 K/1988, jnr 75/1988. |
| Parter: | Gunnar Strand (advokat Odd A Drevland) mot Elvenes borettslag (advokat Einar Blaauw). |
| Forfatter: | Christiansen, Sinding-Larsen, Skåre |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §174, §180, §172, §181 |
I sak anlagt av Gunnar Strand mot Elvenes borettslag med krav om erstatning i anledning av avvikling av arbeidsforhold avsa Bergen byrett 5. mai 1986 dom med slik domsslutning:
"1. Elvenes borettslag frifinnes.
2. Saksomkostninger tilkjennes ikke."
Dommen ble av Gunnar Strand påanket til Gulating lagmannsrett, som 8. februar 1988 avsa dom med slik domsslutning:
"1. Gunnar Strand tilkjennes erstatning fra Elvenes Borettslag med kr. 9.000,- - kronernitusen -.
Forøvrig frifinnes Elvenes Borettslag.
2. I saksomkostninger for byretten betaler Gunnar Strand kr. 5.500,- - kronerfemtusenfemhundre -, med 15 % rente p.a. fra 20. mai 1986, til Elvenes Borettslag.
I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Gunnar Strand kr. 6.500,- - kronersekstusenfemhundre - til Elvenes Borettslag."
Gunnar Strand har i rett tid påkjært lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Gunnar Strand anfører at lagmannsrettens avgjørelse er uklar når det gjelder saksomkostningene. Utgangspunktet skal her være tvistemålsloven §180, men premissene viser ikke til denne bestemmelse, bare til tvistemålsloven §174 annet ledd, som i utgangspunktet gjelder for behandlingen i første instans. Selv om reglene for førsteinstansbehandling gis anvendelse for alle omkostninger som er påløpt, innebærer den manglende henvisning til §180 en uklarhet som må medføre opphevelse av lagmannsrettens omkostningsavgjørelse og eventuelt henvisning til ny behandling for lagmannsrett.
Når det gjelder den konkrete rettsanvendelse, er den kjærende part klar over at kjæremålsutvalget er bundet av lagmannsrettens bevisbedømmelse. Han anfører imidlertid at det virker uvanlig når han ble idømt delvise saksomkostninger til tross for at han delvis vant frem med sin anke over byrettens dom. I byretten tapte han saken fullstendig, men ble ikke idømt saksomkostninger, idet byretten fant at motparten var medansvarlig for at det var kommet til sak, jf tvistemålsloven §172 annet ledd, siste alternativ. Dette moment, som åpenbart er relevant, jf Rt-1986-131, har lagmannsretten ikke gått inn på. Dette må anses som en mangel ved domsgrunnene. Den kjærende part tilføyer at det heller ikke fremgår av lagmannsrettens premisser at retten har funnet at borettslaget har opptrådt med slik fasthet at laget ikke kan legges til last at det kom til sak. Han bemerker også at dersom borettslaget - som nektet å utbetale ham full lønn for den periode han faktisk var ansatt og meldte ham ut av trygdekassen med tilbakevirkning - hadde gått annerledes frem, ville det neppe ha blitt noen sak. Dette ville iallfall vært tilfelle dersom borettslaget umiddelbart etter 22. februar 1985 hadde gjort det klart at ansettelsen fortsatt var midlertidig.
Den kjærende part anfører videre at anvendelsen av §174 annet ledd i denne saken virker tvilsom. Han nedla påstand om erstatning fastsatt etter rettens skjønn, begrenset oppad til 100.000 kroner. Lagmannsretten ga den kjærende part medhold i erstatningskravet, riktignok med et mindre beløp enn maksimumsbeløpet, idet erstatningen ble fastsatt til 9.000 kroner. Siden borettslaget avviste ethvert krav på erstatning, synes det å innebære uriktig rettsanvendelse når lagmannsretten benytter §174 annet ledd i dette tilfelle.
Den kjærende part konkluderer med at lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse må oppheves i sin helhet. Han har nedlagt slik påstand:
"1. Punkt 2 i lagmannsrettens domsslutning oppheves og saksomkostningsspørsmålet hjemvises til ny behandling.
2. Gunnar Strand tilkjennes saksomkostningene for høyesteretts kjæremålsutvalg fastsatt til kr. 1.700,-, hvorav kr. 700,- utgjør gebyr for kjæremål."
Elvenes borettslag har i tilsvar tatt til gjenmæle mot kjæremålet.
Borettslaget viser til at Strands prinsipale krav var erstatning for et angivelig tap tilsvarende lønn for ett år, beregnet etter en inntekt på ca 8.000 kroner pr måned og oppad begrenset til 100.000 kroner. Subsidiært krevde han lønn frem til ny vaktmester tiltrådte 1. juli 1985. Lagmannsretten kom til at han skulle ha utbetalt lønn for tidsrommet 9. mai - 5. juni 1985 med 9.000 kroner. På dette grunnlag har lagmannsretten konstatert at saken var dels vunnet og dels tapt. Retten uttaler videre:
"De vesentlige utgifter i saken finnes å være knyttet til den del som Strand har tapt, og den del Strand har vunnet må også sies å være av mindre betydning. Ut fra dette finner lagmannsretten at unntaksregelen i tvistemålsloven §174 annet ledd bør komme til anvendelse, og Elvenes Borettslag tilkjennes delvise saksomkostninger for byretten og lagmannsretten."
Kjæremålsmotparten viser til at lagmannsrettens bevisbedømmelse ikke kan overprøves og anfører at lagmannsrettens anvendelse av tvistemålsloven §174 annet ledd er riktig etter det resultat lagmannsretten kom til.
Om saksomkostningene for byretten bemerker borettslaget at byrettens nektelse av å tilkjenne omkostninger ble angrepet under ankebehandlingen. Lagmannsretten har ikke konstatert at det helt eller delvis kunne legges borettslaget til last at det kom til sak, og har derfor heller ikke hatt anledning til å frita den kjærende part fra å betale saksomkostninger på et slikt grunnlag. Lagmannsrettens avgjørelse er da heller ikke i strid med loven.
Kjæremålsmotparten har nedlagt slik påstand:
"Kjæremålet forkastes, Elvenes Borettslag tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts Kjæremålsutvalg."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Den kjærende part, Gunnar Strand, hevdet for byretten at han måtte betraktes som fast ansatt i vaktmesterstillingen, og krevde på dette grunnlag kr 100.000 i erstatning etter oppsigelse. Motparten Elvenes borettslag ble frifunnet. I ankesaken opprettholdt Strand sitt krav om kr 100.000, og krevde subsidiært lønn frem til 1. juli 1985 da ny vaktmester tiltrådte. Han fikk ikke medhold i det prinsipale krav og heller ikke fullt ut i det subsidiære, men ble tilkjent lønn frem til 4. juni 1985.
Det er således riktig som lagmannsretten har lagt til grunn, at anken delvis har ført frem. Etter tvistemålsloven §180 annet ledd får da bestemmelsene i de foranstående paragrafer anvendelse på alle omkostninger som er påløpt i saken. Lagmannsretten har forsømt å vise til §180 annet ledd og gått direkte til bestemmelsene i §174, men den manglende henvisning kan ikke sees å ha noen betydning.
Etter §174 første ledd er utgangspunktet at hver av partene skal bære sine omkostninger når en sak dels vinnes og dels tapes. Etter annet ledd kan imidlertid retten pålegge en av partene å erstatte den annen hans saksomkostninger helt eller delvis. Dette gjelder bl a når det bare er i tvistepunkter av liten betydning han har vunnet saken, eller når det fremgår av omstendighetene at rettssaken eller de vesentligste utgifter er voldt ved de tvistepunkter hvor han har tapt.
Lagmannsretten har funnet at de vesentligste utgifter i saken har vært knyttet til den del av saken som Strand har tapt, dvs til spørsmålet om det forelå fast ansettelse eller midlertidig ansettelse frem til 1. juli 1985. Lagmannsrettens vurdering her kan ikke overprøves av kjæremålsutvalget, jf kompetansebegrensningen i §181 annet ledd. Når dette legges til grunn, kunne lagmannsretten pålegge Strand å betale saksomkostninger. Hvorvidt han burde pålegges å betale saksomkostninger og i tilfelle med hvor stor del, er vurderingsspørsmål som etter §181 annet ledd ikke kan prøves av kjæremålsutvalget.
Lagmannsretten måtte foreta en selvstendig vurdering av saksomkostningsspørsmålet for begge instanser. Det var da ikke nødvendig å gå inn på byrettens avgjørelse.
Kjæremålet må etter dette forkastes. Motpartens påstand om saksomkostninger må tas til følge. Disse settes i samsvar med påstanden til 700 kroner.
Avgjørelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.
I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Gunnar Strand til Elvenes borettslag 700 - sjuhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.