HR-1988-235-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1988-05-27 |
| Publisert: | HR-1988-00235k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 235 K/1988, jnr 66/1988. |
| Parter: | Hilde Myklebust og Idunn og Anders Myklebust ved verge Kåre Myklebust (advokat Kåre Myklebust) mot Finn Grimsgaard (advokat Birger Kolstad). |
| Forfatter: | Sinding-Larsen, Skåre, Dolva |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §407, §180, §37, §384, §404 |
Ved Eidsivating lagmannsretts rettskraftige dom av 9. juni 1986 ble Kåre, Hilde, Idunn og Anders Myklebust blant annet dømt til å fraflytte leiligheten de bodde i i Tostrupsgate 25 i Oslo i husleiesak mot eieren av leiligheten, Finn Grimsgaard.
Grimsgaard begjærte senere sine motparter kastet ut fra leiligheten. De påklaget namsmannens avgjørelse om å fremme utkastelsesbegjæringen, men klagen ble forkastet av Oslo namsrett, og namsrettens avgjørelse ble stadfestet av lagmannsretten ved kjennelse 6. juli 1987. Myklebusts kjæremål over denne avgjørelsen ble avvist av Høyesteretts kjæremål ved kjennelse 24 september 1987.
Byfogden berammet deretter utkastelsesforretningen til 6 november 1987. Hilde Myklebust begjærte i skriv 5. november 1987 til namsretten utsettelse av forretningen, og i prosesskriv samme dag begjærte Hilde, Idunn og Anders Myklebust, gjenopptagelse av Oslo husleieretts dom i husleiesaken.
Utkastelsesforretningen ble ikke gjennomført 6. november 1987. Oslo husleierett avviste ved kjennelse 20. november 1987 begjæringen om gjenopptakelse under henvisning til at en slik begjæting måtte settes frem overfor den domstolen som hadde avsagt den rettskraftige dommen i saken.
Oslo namsrett avsa så 25. november 1987 kjennelse for at tvangsforretningen fremmes. Ved kjæremålserklæring 8. desember 1987 påkjærte Hilde Myklebust denne kjennelsen til Eidsivating lagmannsrett og begjærte at kjæremålet ble gitt oppsettende virkning. Samme dag begjærte hun på egne og sine søsken Idunn og Anders Myklebusts vegne gjenopptakelse av lagmannsrettens dom i husleiesaken. Ved Oslo namsretts kjennelse 16. desember 1987 ble begjæringen om oppsettende virkning avslått. I følge byfogdens protokoll 8. januar 1988 ble utkastelsesforretningen gjennomført samme dag ved at låsesmed sørget for adgang til leiligheten og låser på hoveddør og kjøkkendør ble skiftet, og leiligheten ble plombert.
Eidsivating lagmannsrett avsa så 18. januar 1988 kjennelse med slik slutning:
"1. Kjæremålet avvises.
2. Innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse skal Hilde Myklebust betale Finn Grimsgaards saksomkostninger for namsretten og lagmannsretten med tilsammen 4.000 - firetusen - kroner.
3. Begjæringen om gjenopptagelse av husleiesaken, jfr. Eidsivating lagmannsretts dom av 9. juni 1986, avvises."
Lagmannsretten anså bare Hilde Myklebust for å være part i kjæremålsaken og gjenopptakelsessaken, da hun ikke hadde dokumentert noen rett til å handle på vegne av sine søsken. Lagmannsretten avviste kjæremålet i utkastelsessaken under henvisning til at spørsmålet om utsettelse av tvangsforretningen var bortfalt ettersom utkastelse var effektuert, og den avviste gjenopptakelsesbegjæringen, jf tvistemålsloven §407 første ledd nr 6.
Hilde, Idunn og Anders Myklebust har, med sin far advokat Kåre Myklebust som prosessfullmektig, påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet er oppgitt å gjelde lovanvendelsen, saksbehandlingen og bevisbedømmelsen. Det anføres at det er en feil at lagmannsretten ikke har ansett Hilde Myklebust for å ha fullmakt fra sine søsken. Hvis lagmannsretten var i tvil om dette, skulle hun vært gitt anledning til å dokumentere dette før kjennelse ble avsagt.
I kjæremålserklæringen anføres videre:
"Det kan meddeles at efektuering ikke har funnet sted, da namsmannen har brutt seilet, og overlatt nøkler til Hilde Myklebust og Anders Myklebust, som har hatt full disposisjonsrett over leiligheten siden, 18. januar 1988, sammen med Idunn Myklebust.
Utkastelse har således ikke funnet sted, og kjæremålet har således rettslig interesse for de kjærende parter. Det er således galt når det uttales at kjæremålet blir å avvise.
Med hensyn til gjenopptagelsesbegjæringen så er denne innkommet på normal måte og foreligger til behandling i Eidsivating lagmannsrett. Det er ikke adgang for kjæremålsutvalget å ta denne til behandling og den må bli å oppheve.
Saken foreligger til behandling i Oslo kommune, Husleienemnda, og før denne har tatt sin avgjørelse kan heller ikke gjenopptagelsesbegjæringen tas opp til kjennelse. Det foreligger således såvel ny kjennsgjerning, foruten at det vil foreligge nytt bevis som gjør at gjenopptakelsesbegjæringen må tas til følge. Av denne grunn kan heller ikke utkastelsen effektueres."
De kjærende parter har lagt ned slik påstand:
"Eidsivating lagmannsretts kjennelse i utkastelsessaken oppheves og henvises til ny behandling.
Eidsivating lagmannsretts kjennelse i gjenopptagelsessaken oppheves og henviss til ny behandling.
Hilde Myklebust, Idunn Myklebust og Anders Myklebust tilkjennes saksomkostninger med kr. 4.000.- for lagmannsretten og kr. 2.000.- for Høyesterett."
Finn Grimsgaard gjør i tilsvar gjeldende at det er helt på det rene at utkastelsen er avsluttet. Han viser til brev 25. februar 1988 fra namsmannen til Grimsgaards prosessfullmektig, der det heter:
"Da det har oppstått diverse uklarheter i forbindelse med utkastelsen og senere behandling av denne, vil jeg som namsmann og håndhever av denne sak i tidsrommet 8.jan.-88 til idag, anføre som følger:
Fredag 8. januar 1988 ble leiligheten i Tostrupsgate 25 stengt for de saksøkte ved utskifting av låser, front- og bakdør, hoveddør dessuten plombert. Varsel til dagen samt etter fullføring av oppdraget er sendt de saksøkte i rekommandert brev.
Den 15. januar på ettermiddagen ble døren åpnet av undertegnede - i forståelse med begge parter, for at de kunne hente på nødvendige gjenstander. Familien Myklebust forlot deretter leiligheten og døren ble igjen forsvarlig låst og plombert.
Den 22. januar fikk de saksøkte, med motpartens inneforståelse, overlatt på lån 1 sett nøkler til 2 låser tilhørende hoveddøren - for å lette muligheten for kontinuerlig og snarlig utflytting - beregnet av advokat Myklebust å ta 1 ukes tid. Heri lå ingen innrømmelse om gjeninnsettelse i leiligheten samt fornyet behandling av saken."
Videre anføres at det ikke er opplyst nye kjennsgjerninger eller bevis som kan gi grunnlag for gjenopptakelse. Det foreligger ingen saksbehandlingsfeil som kan virke bestemmende på avgjørelsens innhold. Både kjæremålet og begjæringen om gjenopptakelse er grunnløse. Finn Grimsgaard har lagt ned slik påstand:
"1. Lagmannsrettens kjennelse av 18. januar 1988 stadfestes.
2. Finn Grimsgaard tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett med kr. 2.500.-."
Det er senere kommet inn flere prosesskriv fra Myklebust, der det blant annet gjøres gjeldende at de kjærende parter har betalt for høy leie. Under saksforberedelsen for Høyesteretts kjæremålsutvalg har Oslo kommune, husleienemnda, den 6. april 1988 avgitt uttalelse om leiespørsmålet. Myklebust har den 30. april 1988 påklaget foreliggende leievedtak og bedt saken eventuelt oversendt Prisdirektoratet. I prosesskrift av 18. mai 1988 opplyser Myklebust at saken vil bli forelagt husleienemnda i løpet av inneværende måned. Det anmodes om at saken for kjæremålsutvalget stilles i bero til det foreligger "bekreftelse på lovlig leie." Videre gjøres det gjeldende at gjenopptakelsesbegjæringen var oversendt motparten til uttalelse da den ble avvist, og at det da ikke var adgang til å avvise den.
Finn Grimsgaard viser til uttalelse fra Husleienemnda av 6. april 1988, der det går frem at den leien Myklebust har betalt, til dels ligger under lovlige leie, men at dette for øvrig er uten betydning for kjæremålssaken.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålserklæringen av 8. februar 1988 gjelder to saksforhold, som begge ble avgjort ved Eidsivating lagmannsretts kjennelse av 18. januar 1988. For det første påkjæres lagmannsrettens avvisning av kjæremål over Oslo namsretts kjennelse av 25. november 1987 i sak D 704/87, en utkastelsessak. For det annet påkjæres lagmannsrettens avvisning av begjæring om gjenopptakelse av Eidsivating lagmannsretts dom av 9. juni 1986 vedrørende leieforholdet til den leilighet som utkastelsessaken gjelder. På samme måte som lagmannsretten vil Høyesteretts kjæremålsutvalg behandle og avgjøre spørsmålene samlet.
I Vedrørende utkastelsen
Lagmannsrettens avvisning av kjæremålet bygger på at den kjærende part ikke lenger har den nødvendige rettslige interesse av kjæremålet, idet den utkastelse som saken gjelder, ble gjennomført etter at kjæremålet ble erklært. Høyesteretts kjæremålsutvalg har full kompetanse ved behandlingen av saken, idet det her ikke foreligger såkalt videre kjæremål, hvor kompetansen er begrenset etter reglene i tvistemålsloven §404.
Kjæremålsutvalget finner den kjærende parts anførsler om at utkastelsen ikke er gjennomført, klart uholdbare. Man viser til namsmannens brev 25. februar 1988 som er sitert foran, hvor det framgår at utkastelsesforretningen ble gjennomført 8. januar 1988, og at det ikke er skjedd noen gjeninnsettelse i leiligheten. Kjæremålsutvalget er enig med lagmannsretten i at de kjærende parter da ikke lenger har den nødvendige rettslige interesse i kjæremålet.
I og med at utkastelsen er gjennomført, går man ikke inn på anførslene om at de kjærende parter har betalt for høy leie eller har forskuddsbetalt leie, og at de ikke kan kastes ut så lenge spørsmålet om lovlig leie ikke er avgjort.
Som nevnt ovenfor har lagmannsretten lagt til grunn at Hilde Myklebust ikke har dokumentert noen rett til å opptre på vegne av sine søsken, og at Idunn og Anders Myklebust ikke var parter i kjæremålssaken for lagmannsretten. Høyesteretts kjæremålsutvalg viser til at det er vergen som må reise søksmål på vegne av umyndige, tvistemålsloven §37, og at det er vergen som kan gi prosessfullmakt. Slik utkastelsessaken lå an, var det neppe grunn for lagmannsretten til å sette frist for retting av feilen. Under enhver omstendighet kan dette - selv om det skulle anses som en saksbehandlingsfeil - ikke ha betydning for avgjørelsens innhold, tvistemålsloven §384 første ledd.
Kjæremålet må etter dette forkastes.
II Spørsmålet om gjenopptakelse
Som nevnt innledningsvis, ble en begjæring om gjenopptakelse av husleiesaken mellom partene avvist av Oslo husleierett ved kjennelse 20. november 1987, idet begjæringen var framsatt for feil domstol. Deretter ble det for Eidsivating lagmannsrett den 8. desember 1987 framsatt begjæring om gjenopptakelse av lagmannsrettens dom av 9. juni 1986.
Det synes å ha skjedd en viss dobbeltbehandling av begjæringen i lagmannsretten. Etter at motparten i tilsvaret til kjæremålet i utkastelsessaken hadde uttalt seg også om realiteten i gjenopptakelsessaken, ble gjenopptakelsesbegjæringen den 18. januar 1988 avvist i den samme kjennelse som avgjorde kjæremålet i utkastelsessaken. En forberedende dommer hadde imidlertid 8. januar 1988 gitt Hilde Myklebust frist til 27. januar 1988 med å rette gjenopptakelsesbegjæringen, som ble underskrevet av advokat Kåre Myklebust innen utløpet av fristen og sendt motparten til uttalelse.
Høyesteretts kjæremålsutvalg går ikke nærmere inn på lagmannsrettens behandling av begjæringen, idet det som her skjedde ikke kan anses å ha hatt betydning for avgjørelsens innhold. Man viser til lagmannsrettens kjennelse om realiteten i saken. Det er også for Høyesteretts kjæremålsutvalg utvekslet en rekke prosesskrifter, hvor blant annet spørsmålet om lovlig leie behandles.
Heller ikke for Høyesteretts kjæremålsutvalg er det opplyst noen ny kjennsgjerning eller fremskaffet noe nytt bevis, jf tvistemålsloven §407 første ledd nr 6. Begjæringen fyller dermed ikke loven krav og må avvises.
For så vidt gjelder partsforholdet viser man til bemerkningene ovenfor vedrørende utkastelsesspørsmålet.
Kjæremålet har ikke ført fram, og de kjærende parter må betale kjæremålsmotpartens saksomkostninger etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd. Beløpet settes i samsvar med påstanden til 2.500 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
1. Kjæremålet over Eidsivating lagmannsretts kjennelse av 18. januar 1988, slutningens pkt 1 og 2, forkastes.
2. Begjæringen om gjenopptakelse av Eidsivating lagmannsretts dom av 9. juni 1986 avvises.
3. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Hilde Myklebust og Idunn og Anders Myklebust v/verge Kåre Myklebust 2.500 - totusenfemhundre - kroner til Finn Grimsgaard innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.