HR-1988-239-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1988-02-18 |
| Publisert: | HR-1988-00239s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 239/1988, jnr. 91/1988. |
| Parter: | |
| Forfatter: | Røstad, Skåre, Halvorsen |
| Lovhenvisninger: | Veitrafikkloven (1965) §3, §31, §4, §6, Straffeprosessloven (1981) §350, §38, §436, §437 |
Nedre Telemark herredsrett avsa 20. november 1987 dom med denne domsslutning:
". A, født xx.xx.1966, dømmes for overtredelse av vegtrafikkloven §31 første ledd, jfr. §3, vegtrafikkloven §31 første ledd jfr. §4, jfr. trafikkreglene §4, vegtrafikkloven §31 første ledd jfr. §4, jfr. trafikkreglene §5 nr. 1 annet ledd, vegtrafikkloven §31 første ledd, jfr. §6 første ledd, til en bot på kr. 1.500,- -kroner ettusenfemhundre 00/100-, subsidiært 12 -tolvdager fengsel.
2. A dømmes i medhold av straffeprosessloven §436, jfr. §437, siste ledd, til å betale saksomkostninger med kr. 500,- -kroner femhundre 00/100-."
Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av dommen.
Domfelte har påanket dommen som han mener bygger på feil lovanvendelse. Der er anført at hans forhold ikke kan ansees å gå inn under vegtrafikkloven §3 og loven §4, jfr. trafikkreglenes §4. Det er også gjort gjeldende at det foreligger saksbehandlingsfeil, idet retten ikke har overholdt regelen i straffeprosessloven §38 tredje ledd om at retten skal gi partene anledning til å uttale seg om eventuell subsumpsjonsendring.
Høyesteretts kjæremålsutvalg er enstemmig kommet til at anken delvis bør tas til følge, slik at dommen på ett punkt oppheves (jfr. straffeprosessloven §350 første ledd nr. 1) og at den i henhold til anken bør endres til gunst for siktede (jfr. loven §350 første ledd nr. 3).
Den ankende part kan ikke gis medhold i sin påstand om at det foreligger relevant saksbehandlingsfeil. Det fremgår av dommen at aktor under prosedyren bad om at retten - i tillegg til de bestemmelser som var nevnt i forelegget - også dømte tiltalte for overtredelse av vegtrafikkloven §6 første ledd. Forsvareren protesterte mot dette, men uten å gjøre krav på utsettelse. Den beskrivelse av det straffbare forhold som er gitt i forelegget, går klart inn under det gjerningsinnhold som er angitt både i vegtrafikkloven §6 og dens §3. Den omstendighet at forelegget bare nevner §3, utelukker ikke fellelse etter §6, dersom forholdet ellers oppfyller kravene i nevnte bestemmelse, jfr. avgjørelse i Rt-1972-742, Lnr. 91. I den avgjørelsen ble fellelse også etter §6 opprettholdt, til tross for at rettsboken ikke gav opplysning om at partene var gitt anledning til å uttale seg om denne subsumpsjon. Den feil som der ble funnet å foreligge, ble ikke ansett å ha noen betydning for domsresultatet.
For så vidt angår fellelsen etter vegtrafikkloven §3 er domsgrunnene noe knappe, men gir tilstrekkelig grunnlag for å prøve lovanvendelsen. Lest i sin sammenheng gir domsgrunnene tilkjenne at det i lys av trafikkbildet har foreligget en konkret fare. Anken kan derfor klart ikke føre frem. Fellelsen etter §3 må således opprettholdes.
Domsgrunnene inneholder imidlertid ikke opplysninger som gir støtte for fellelse etter vegtrafikkloven §4 jfr. trafikkreglenes §4. Dommen må på dette punkt oppheves.
Ved den begrensede fellelse som da foreligger, finner utvalget at det kan være grunn til å sette boten noe ned. Utvalget antar at boten passende kan settes til kr. 1.000,-, subsidiært fengsel i 10 dager.
Domsslutning:
I herredsrettens dom gjøres disse endringer:
Herredsrettens dom med hovedforhandling oppheves for så vidt tiltalte er dømt etter vegtrafikkloven §4 jfr. trafikkreglenes §4.
For de øvrige forhold settes straffen til en bot av 1.000 - ettusen - kroner, subsidiært fengsel i 10 - ti - dager.