HR-1988-245-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1988-06-02 |
| Publisert: | HR-1988-00245k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 245 K/1988, jnr 94/1988. |
| Parter: | Viola Øvestad (advokat T Tengs-Pedersen) mot Tor Arne Øvestad. |
| Forfatter: | Holmøy, Philipson, Schei |
| Lovhenvisninger: | Sameigelova (1965) §15, Tvistemålsloven (1915) §404, Sameigelova (1965) |
Brødrene Torstein og Håkon Øvestad eiet eiendommen "Mailand", gnr 39 bnr 148 i Sandnes. Ved brødrenes død tilfalt Torsteins del hans sønn, Tor Arne Øvestad, og Håkons del hans enke, Viola Øvestad. Eiendommen er på ca 4 dekar med våningshus og uthus. Våningshuset er en horisontaldelt tomannsbolig hvor Viola Øvestad bebor annenetasjen. Tor Arne Øvestad disponerer førsteetasjen, og har tidligere leiet denne ut.
Tor Arne Øvestad har ønsket å avvikle sameiet. Da minnelig ordning ikke ble oppnådd, og han anså fysisk deling som ikke gjennomførbar, fremsatte han den 11. august 1987 begjæring til Sandnes namsrett om auksjon til oppløsning av sameiet.
Etter muntlig forhandling avsa Sandnes namsrett den 2. desember 1987 kjennelse med slik slutning:
"Sameiet eiendommen gnr 39 bnr 148 i Sandnes oppløses ved tvangsauksjon i henhold til sameieloven §15, andre ledd."
Viola Øvestad påkjærte namsrettens kjennelse til Gulating lagmannsrett, som den 26. februar 1988 avsa kjennelse med slik slutning:
"1. Namsrettens kjennelse stadfestes.
2. Innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av kjennelsen betaler Viola Øvestad 500,- femhundre- kroner i saksomkostninger for lagmannsretten til Tor Arne Øvestad."
Det nærmere saksforhold fremgår av namsrettens og lagmannsrettens kjennelsesgrunner.
Viola Øvestad har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg blant annet på grunn av feil lovtolkning.
Hun viser til at hennes innsigelse mot auksjonen ikke er klart grunnløs. Omkring 1960 foretok hennes mann og broren en deling av eiendommen. Dette var ingen bruksdeling, men en eiendomsdeling som eventuelt kan gi grunnlag for hevd eller passivitetsvirkninger. En tvangsauksjon vil avskjære mulighetene for å få prøvet dette spørsmål. Det består intet sameie i jordeiendommen, og såvel uthus som våningshus kan deles uten skadevirkninger, eventuelt kan våningshuset seksjoneres. Husene er fra 1926 og representerer en mindre verdi i forhold til verdien av jordarealet. Verdiforholdet må tillegges betydning, jf Rt-1975-s 973. Dette forhold er ikke vurdert av lagmannsretten i den foreliggende sak.
Sameieloven hovedregel er at sameiegjenstanden skal deles fysisk. Viola Øvestad har søkt myndighetene om delingstillatelse. Eiendommen støter til annen tettbebyggelse på Sandnes. En naboeiendom ble tillatt oppdelt for ca 3 år siden, og er nå bebygget. Herredsagronomens negative uttalelse i delingsspørsmålet, kan ikke tillegges nevneverdig vekt.
Lagmannsrettens forståelse av "klårt er grunnlaust" i sameieloven §15 tredje ledd innebærer en for streng fortolkning av bestemmelsen.
Viola Øvestad har nedlagt slik påstand:
"1. Auksjonsbegjæringen tas ikke til følge.
2. Subsidiært: Lagmannsrettens kjennelse oppheves og hjemvises til ny behandling.
3. Tor Arne Øvestad tilpliktes å betale saksomkostninger til Viola Øvestad for namsrett, lagmannsrett og Høyesteretts kjæremålsutvalg."
Viola Øvestad har i senere prosesskrift 5. mai 1988 utdypet sine anførsler ytterligere.
Tor Arne Øvestad har tatt til motmæle i kjæremålet. Han viser til at lagmannsretten ikke hadde foranledning til å vurdere forholdet mellom verdien på grunnen og verdien på bygningene idet den kjærende part ikke fremsatte noen klar anførsel på dette grunnlag for lagmannsretten. Lagmannsretten la dessuten til grunn at det var sameie både i grunn og bygninger, og at en deling må omfatte hele sameiet, og videre at avtale om bruksdeling ikke er til hinder for krav om oppløsning. Det bestrides at det var inngått noen delingsavtale mellom de to tidligere sameierne. Ikke bare herredsagronomen, men også landbruksnemnda har stilt seg negativ til deling av eiendommen. Lagmannsretten har da tolket loven riktig når den er kommet til at eiendommen ikke kan deles uten skade, og at oppløsning må skje gjennom reglene om tvangsauksjon. Loven er også tolket riktig når det er lagt til grunn at den kjærende parts innvendinger er klart grunnløse.
Høyesteretts kjæremålsutvalg kan ikke overprøve lagmannsrettens bevisvurdering. Kjæremålsmotparten har avstått fra å kreve saksomkostninger, og har nedlagt slik påstand:
"Kjæremålet forkastes."
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålet er rettet mot lagmannsrettens avgjørelse etter kjæremål. Ved et slikt videre kjæremål har utvalget begrenset kompetanse. Etter tvistemålsloven §404 kan utvalget bare prøve om det foreligger noen feil ved lagmannsrettens saksbehandling eller feil ved tolkningen av en lovforskrift.
Utvalget kan ikke se at det foreligger noen feil ved saksbehandlingen. Lagmannsretten har kommet til at sameiegjenstanden ikke kan deles uten skade, og at den kjærende parts innvendinger mot oppløsning av sameiet ved tvangsauksjon er klart grunnløse. Det kan etter forholdene ikke være noen saksbehandlingsfeil at lagmannsretten ikke har vurdert verdiforholdet mellom husene og grunnen. Utvalget kan heller ikke se at lagmannsretten har foretatt noen feil lovtolkning av sameieloven §15 tredje ledd.
Bevisbedømmelsen og den konkrete anvendelsen av den nevnte lovbestemmelse kan kjæremålsutvalget ikke prøve. Utvalget er således avskåret fra å prøve om det var inngått en delingsavtale mellom de tidligere eiere.
Motparten har ikke påstått seg tilkjent saksomkostninger for kjæremålsutvalget.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet forkastes.