HR-1988-262-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1988-06-16 |
| Publisert: | HR-1988-00262k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 262/1988, jnr 108/1988. |
| Parter: | KS Agenturer ved Kjell Svendsen (advokat Kåre Myklebust) mot Marmor i Miljø A/S (advokat Knut Martin Andreassen). |
| Forfatter: | Holmøy, Philipson, Schei |
| Lovhenvisninger: | Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §245, Tvistemålsloven (1915) §404 |
I henhold til udatert agenturkontrakt mellom Estoril Palace Møbler (senere Marmor i Miljø A/S) og KS Agenturer Kjell Svendsen og Terje Kristoffersen, i det følgende omtalt som KS Agenturer, begjærte KS Agenturer 25 august 1987 arrest hos Marmor i Miljø A/S for et krav på kr 200.000. Kravet bestod dels av et erstatningskrav i forbindelse med heving av agenturkontrakten og dels av provisjon av salg som Marmor i Miljø A/S foretok direkte til kunder.
Oslo namsrett avsa den 22.desember 1987 kjennelse med slik slutning:
"1. Arrestbegjæringen blir ikke å ta til følge.
2. KS Agenturer v/Kjell Svendsen tilpliktes å betale 11.500 - ellevetusenfemhundre - kroner i saksomkostninger til Marmor i Miljø A/S v/styrets formann innen 2 -touker fra forkynnelsen av denne kjennelsen."
Namsretten fant ikke at Marmor i Miljø A/S hadde vist en adferd som skulle innebære at et eventuelt krav fra KS Agenturer ville bli forspilt eller i vesentlig grad vanskeliggjort.
Etter kjæremål fra KS Agenturer avsa Eidsivating lagmannsrett den 25. februar 1988 kjennelse med slik slutning:
"1. Namsrettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten tilpliktes KS Agenturer v/Kjell Svendsen å betale til Marmor i Miljø A/S 2.000 -totusen- kroner innen 2 -to- uker fra forkynnelse av kjennelsen."
Lagmannsretten fant ikke arrestkravet sannsynliggjort for så vidt gjaldt provisjon av direkte salg fra Marmor i Miljø A/S. Ved Marmor i Miljø A/S' egen erkjennelse var derimot provisjonskravet for KS Agenturers eget salg sannsynliggjort. Heller ikke lagmannsretten fant noen arrestgrunn sannsynliggjort.
Det nærmere saksforhold fremgår av namsrettens og lagmannsrettens kjennelsesgrunner.
KS Agenturer har påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg på grunn av feil saksbehandling og feil lovanvendelse.
KS Agenturer gjør gjeldende at lagmannsretten ikke har foretatt noen som helst fortolkning av det lovverk som det ble vist til i kjæremålet til lagmannsretten og som ville vist at KS Agenturer hadde krav på provisjon også av direkte salg fra Marmor i Miljø A/S.
Marmor i Miljø A/S har vesentlig misligholdt samarbeidsavtalen, og selskapet er nå i ferd med å realisere varelageret. Dette er forhold som burde kvalifisere til arrest, og tvangsfullbyrdelsesloven §245 er tolket feil når arrest ikke er besluttet.
KS Agenturer har nedlagt slik påstand:
"KS Agenturer v/Kjell Svendsen, gis arrest begrenset oppad etter rettens skjønn til kr. 200.000,- i aktiva tilhørende Marmor i Miljø A/S.
KS Agenturer v/Kjell Svendsen, tilkjennes saksomkostninger såvel for namsretten, som for lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg."
Marmor i Miljø A/S har tatt til motmæle i kjæremålet, og vist til at lagmannsretten ikke har begått feil verken i saksbehandlingen eller lovtolkningen. Lagmannsretten avgjorde saken på et grunnlag som gjorde det unødvendig å ta standpunkt til de lovbestemmelser som KS Agenturer hadde påberopt. Reelt sett er det bevisbedømmelsen som angripes selv om den kjærende part kaller det feil i saksbehandling og lovanvendelse. Direkte salg fra Marmor i Miljø A/S utløser ikke provisjonskrav, og en reduksjon av et for stort lager etter vanlige forretningsmessige prinsipper gir ikke grunnlag for arrest.
Marmor i Miljø A/S har videre vist til at KS Agenturers prosessfullmektig vedtok forkynnelse av lagmannsrettens kjennelse 1. mars 1988, mens firmaets egen prosessfullmektig vedtok forkynnelse 29. februar. Marmor i Miljø A/S har etterlyst en begrunnelse for den sene vedtagelsen, og tatt forbehold om å påstå kjæremålet avvist.
Marmor i Miljø A/S har nedlagt slik foreløpig påstand:
"1. Lagmannsrettens kjennelse av 25. februar 1988 stadfestes.
2. Den kjærende part tilpliktes å betale kjæremotparten saksomkostninger for alle retter."
Gjenpart av kjæremålstilsvaret er meddelt KS Agenturer. Det er ikke innkommet prosesskrift fra noen av partene etter dette.
Høyesterett kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål, og utvalgets kompetanse er begrenset etter reglene i tvistemålsloven §404. Den kjærende part har angitt at kjæremålet gjelder lagmannsrettens saksbehandling - mangelfull begrunnelse - og lovanvendelse. Til det siste bemerkes at utvalget bare kan prøve den generelle lovtolking, ikke den konkrete subsumsjon.
Lagmannsretten har lagt til grunn at den kjærende part har krav på provisjon av det som er beskrevet som "egne salg", men har ikke funnet sannsynliggjort at Marmor i Miljø A/S har utvist noen adferd som berettiger til arrest. På dette punkt har lagmannsretten vist til namsrettens kjennelse. Kjæremålsutvalget kan ikke se at namsretten, som altså lagmannsretten her har sluttet seg til, har tolket tvangsfullbyrdelsesloven §245 uriktig.
Lagmannsretten har ikke funnet at den kjærende part har sannsynliggjort noe provisjons- og erstatningskrav utover kravet på provisjon av egne salg. Det er ikke uttrykkelig angitt hva som er lagmannsrettens begrunnelse for dette standpunktet. Det burde vært klarlagt i kjennelsen. Men det fremgår indirekte, blant annet ut fra annet avsnitt i lagmannsrettens begrunnelse på side 4, at resultatet må være bygget på en vurdering av de bevis som forelå om hvilken agentavtale som var inngått. Utvalget kan derfor ikke se at lagmannsrettens snaue begrunnelse reiser tvil om riktigheten av lagmannsrettens lovtolking, og kjæremålet må forkastes.
Kjæremålet har vært forgjeves. Utvalget finner at kjæremålsmotparten må tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg. Omkostningene settes til kr 1.200. Noe grunnlag for å endre de tidligere retters omkostningsavgjørelser er det ikke.
Kjennelsen er enstemmig.