Hopp til innhold

HR-1988-277-S

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato: 1988-02-29
Publisert: HR-1988-00277s
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: L.nr. 277/1988, jnr. 154/1988.
Parter:
Forfatter: Røstad, Skåre, Halvorsen
Lovhenvisninger: Straffeprosessloven (1981) §388


A ble den 17. november 1987 pågrepet, mistenkt for å ha kjørt bil i påvirket tilstand. Han benektet å ha drukket alkohol ut over ca 1/3 flaske (200 ml) hostesaft av merket Oxeladin. Han samtykket i midlertidig beslag av førerkortet. Da han senere trakk samtykket tilbake, begjærte Bergen politikammer den 16. desember 1987 forhørsrettens kjennelse for midlertidig beslag.

Bergen forhørsrett avsa den 21. desember 1987 kjennelse med slik slutning: "Politiet kan holde As førerkort beslaglagt inntil saken mot ham er endelig avgjort.

A påkjærte den 28. desember 1987 forhørsrettens kjennelse til Gulating lagmannsrett som den 19. januar 1988 avsa kjennelse med slik slutning:

"Kjæremålet forkastes."

A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han viser til at han har et stort behov for førerkortet, og at han uten fører kort vanskelig kan yte den bistand og service som det kreves av ham som vaktmester for tre borettslag.

Politiet er kjent med kjæremålet.

Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:

Den påkjærte kjennelse har lagmannsretten truffet etter kjæremål. Ved et slikt viderekjæremål har utvalget etter straffeprosessloven §388 begrenset kompetanse. Utvalget kan således bare prøve om det foreligger feil ved lagmannsrettens saksbehandling eller feil ved tolking av lovforskrift. Utvalget kan således ikke prøve de skjønnsmessige sider ved avgjørelsen.

Den kjærende part har ikke påstått at det foreligger noen feil som tilligger utvalget å prøve. Kjæremålet må således avvises.

Kjennelsen er enstemmig.

Slutning:

Kjæremålet avvises.