Hopp til innhold

HR-1988-291-K

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato: 1988-06-30
Publisert: HR-1988-00291k
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: Lnr 291 K/1988, jnr 274/1988.
Parter: Vestfold Takmontasje A/S (advokat Einar Nordby) mot Bærum Takservice, (advokat Thorvald Prebensen) Thom Johannessen.
Forfatter: Holmøy, Philipson, Schei
Lovhenvisninger: Tvistemålsloven (1915) §174, §180, §172, §181, §373


Vestfold Takmontasje A/S reiste i 1984 søksmål mot Bærum Takservice, Thom Johannessen med krav om erstatning på 430.140 kroner med renter. Erstatningskravet gjaldt ansvar saksøkeren hadde pådratt seg overfor kunder i forbindelse med utførte takarbeider, og som saksøkeren mente at saksøkte måtte være ansvarlig for i forbindelse med leveranse av takreparasjonsmidlet Bitucoat. Saksøkte påstod seg frifunnet. Ved Asker og Bærum herredsretts dom 7. juli 1986 ble saksøkte dømt til å betale 300.000 kroner med renter. Retten godtok saksøkerens erstatningsberegning, men fant at ansvaret mellom partene måtte fordeles slik at ansvaret ble tilnærmet 2/3 på saksøkte og 1/3 på saksøkeren.

Bærum Takservice, Thom Johannessen anket dommen til lagmannsretten og påstod seg frifunnet for erstatningskravet og tilkjent erstatning av motparten begrenset oppover til 1 million kroner. Vestfold Takmontasje A/S påstod seg frifunnet for erstatningskravet på 1 million kroner, og motanket over herredsrettens avgjørelse om ansvarsfordeling.

I prosesskriv 11. desember 1986 la Vestfold Takmontasje A/S frem kopi av brev sendt Bærum Takservice 18. november 1986 der Vestfold Takmontasje A/S under henvisning til prosessomkostningene for lagmannsretten tilbød seg å forlike saken mot en innbetaling på 250.000 kroner, et forlikstilbud motparten ikke hadde besvart.

Under ankeforhandlingen frafalt Bærum Takservice, Thom Johannessen sitt krav på erstatning begrenset oppover til 1 million kroner. Vestfold Takmontasje A/S reduserte under ankeforhandlingen sitt krav til 247.220 kroner med renter, og frafalt motanken. Reduksjonen skyldtes at Vestfold Takmontasjes utlegg i forbindelse med reklamaskjonskravene fra kundene i mellomtiden var blitt redusert tilsvarende.

Eidsivating lagmannsrett, med to sakkyndige domsmenn, avsa 25. september 1987 dom med slik slutning:

"1. Bærum Takservice, Thom Johannessen, betaler til Vestfold Takmontasje A/S 150.000 - etthundreogfemtitusen - kroner med 15 - femten - prosent årlig rene fra 29. mars 1984 til 31. januar 1986 og 18 - atten - prosent årlig rente fra 1. februar 1986 til betaling skjer.

Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom.

2. Saksomkostninger tilkjennes ikke."

I dommen heter det blant annet:

"Lagmannsretten godtar etter dette det endelige påstandsbeløpet for lagmannsretten kr. 247.220,-, med loven rente. Det har vært en viss tvil innen retten om hvor vidt kravet på grunn av medvirkning fra Vestfold Takmontasjes side bør reduseres med en tredjedel eller en halvpart. Lagmannsretten er etter dette kommet til at erstatningen bør settes til kr 150.000,-.

Anken har ført frem, fordi Vestfold Takmontasje har oppnådd gunstigere ordninger med Huna A/S og Jotun-gruppen A/S enn tidligere forutsatt. Saksomkostningsspørsmålet for lagmannsretten blir å avgjøre ut fra tvistemålsloven §180 annet ledd og §174. Saken anses for lagmannsretten dels vunnet og dels tapt. Saksomkostninger tilkjennes derfor ikke. Lagmannsretten har ikke funnet grunnlag for anvendelse av bestemmelsen i tvistemålsloven §174 annet ledd. Lagmannsretten er enig i herredsrettens omkostningsavgjørelse og også enig i at omkostningene til de oppnevnte sakkyndige deles likt mellom partene."

Bærum Takservice, Thom Johannessen har anket lagmannsrettens dom til Høyesterett.

Ved kjennelse 2. mai 1988 har Høyesteretts kjæremålsutvalg nektet anken fremmet til Høyesterett under henvisning til tvistemålsloven §373 tredje ledd nr 2 og 4, og pålagt Bærum Takservice ved Thom Johannessen å betale 2.500 kroner i saksomkostninger.

Vestfold Takmontasje har påkjært til Høyesteretts kjæremålsutvalg lagmannsrettens omkostningsavgjørelse så langt det gjelder saksomkostningene for lagmannsretten. Selskapet gjør gjeldende at avgjørelsen er i strid med loven. Det viser til at saken gjelder ansvar for et taktekkingsprodukt, som hadde slike egenskaper at det ødela en del tak hvor det ble benyttet, slik at Vestfold Takmontasje A/S ble utsatt for utbedringskrav fra sine oppdragsgivere. Det må være uriktig når lagmannsretten anfører at saken er dels vunnet og dels tapt. At domskravet for lagmannsretten ble redusert, skyldtes selskapets eget forhold: Det hadde oppnådd at enkelte av oppdragsgiverne hadde betalt deler av utbedringsarbeidene selv fordi resultatet etter utbedringene gav et bedre tak enn opprinnelig avtalt. I denne sammenheng pekes det på at selskapet fikk medhold i 69,4 % av sitt krav for herredsretten, mens den tilsvarende prosent for lagmannsretten var 60,7.

Det anføres videre at lagmannsretten har unnlatt å ta hensyn til det forlikstilbudet som den kjærende part satte frem. Dette tilbudet ble satt frem før man hadde kommet til en ordning med en av oppdragsgiverne, og det ville selvsagt ha blitt redusert tilsvarende. Formentlig ville motparten ha kommet bedre ut av saken hvis tilbudet var blitt akseptert i forhold til resultatet slik det er etter lagmannsrettens dom.

Den kjærende part har lagt ned slik påstand:

"1. Lagmannsrettens omkostningsavgjørelse for så vidt gjelder omkostningene for lagmannsretten, oppheves.

2. Vestfold Takmontasje A/S tilkjennes saksomkostninger i kjæremålssaken."

Bærum Takservice, Tom Johannessen gjør i tilsvar gjeldende at avgjørelsen av saksomkostningsspørsmålet for lagmannsretten er riktig. Motpartens påstand ble først redusert etter at det under vitneforklaringer kom frem at to firmaer hadde bidratt økonomisk ved utbedringsarbeidene for å få nye og bedre takbelegg. Påstanden ble rettet idet prosedyren skulle ta til.

Det må følgelig være riktig ikke å tilkjenne motparten saksomkostninger. Dette følger ikke bare av bestemmelsene i tvistemålsloven §174 og §180 som lagmannsretten viser til, men også av §172 annet ledd. I tilsvaret er det lagt ned slik påstand:

"Bærum Takservice, Thom Johannessen frifinnes og tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg."

Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:

Avgjørende for kjæremålssaken er om lagmannsretten har avgjort saksomkostningsspørsmålet "i strid med loven", jf tvistemålsloven §181 annet ledd.

Lagmannsretten har ansett saken "dels vunnet og dels tapt". Utvalget viser til at Vestfold Takmontasje A/S' erstatningskrav gikk ut på å få dekket legitimerte utgifter. Erstatningskravet ble av Vestfold Takmontasje A/S redusert i lagmannsretten. I herredsretten var påstanden 430.140 kroner med renter, mens påstanden for lagmannsretten var 247.220 kroner med renter. Som videre påpekt av den kjærende part fikk Vestfold Takmontasje A/S tilkjent 69 % av påstanden for byretten og 60 % for lagmannsretten. Den ankende part for lagmannsretten, Bærum Takservice, Thom Johannessen fikk således i lagmannsretten overført en større del av ansvaret på Vestfold Takmontasje A/S. Utvalget kan etter dette ikke se at lagmannsretten har truffet noen avgjørelse i strid med loven, når den har lagt til grunn at saken i lagmannsretten er dels vunnet og dels tapt.

Den kjærende part gjør videre gjeldende at lagmannsretten har unnlatt å ta hensyn til det forlikstilbudet som Vestfold Takmontasje A/S fremsatte i lagmannsretten. Lagmannsretten har uttalt at den ikke har funnet grunnlag "for anvendelse av bestemmelsen i tvistemålsloven §174 annet ledd". Spørsmålet om tvistemålsloven §174 annet ledd bør anvendes, kan ikke overprøves av utvalget.

Kjæremålet må etter dette forkastes.

Kjæremålet har ikke ført frem. Kjæremålsmotpartens påstand om saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg tas til følge med 1.200 kroner i samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd.

Kjennelsen er enstemmig.