HR-1988-292-S
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1988-03-03 |
| Publisert: | HR-1988-00292s |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 292/1988, jnr 139/1988. |
| Parter: | Påtalemyndigheten mot A. |
| Forfatter: | Røstad, Halvorsen, Schei |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §317, §318, Straffeprosessloven (1981) §388 |
A, som siktes for forbrytelser mot straffeloven §317, jfr §318, ble varetektsfengslet for inntil fire uker ved Skien og Porsgrunn forhørsretts kjennelse av 13. februar 1988.
Siktede påkjærte forhørsrettens kjennelse til Agder lagmannsrett, som 15. februar 1988 avsa kjennelse med slik slutning:
"Kjæremålet forkastes."
A har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet er begrunnet med at han ikke har hatt kjennskap til at de gjenstander han har kjøpt av B, var stjålet, og at han heller ikke har utvist uaktsomhet i så måte.
Politiet er kjent med kjæremålet.
Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke:
Kjæremålet er rettet mot lagmannsrettens avgjørelse truffet etter kjæremål. Etter straffeprosessloven §388 har utvalget begrenset kompetanse ved et slikt videre kjæremål. Utvalget kan således etter loven bare prøve om det foreligger feil ved lagmannsrettens saksbehandling eller feil ved tolking av lovforskrift.
Noen slik feil er ikke påstått å foreligge.
Utvalget er etter loven avskåret fra å prøve bevisbedømmelsen og den konkrete lovanvendelse/subsumsjon.
Kjæremålet blir etter dette å avvise.
Kjennelsen er enstemmig.
Slutning:
Kjæremålet avvises.