HR-1988-298-K
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1988-07-07 |
| Publisert: | HR-1988-00298k |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Lnr 298 K/1988, jnr 156/1988. |
| Parter: | Elatyaoui Mokhtar (advokat Helge Syversen) mot Livstrygdelaget Andvake (advokat Morten Lång). |
| Forfatter: | Christiansen, Aasland, Halvorsen |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §234, §404, Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §234, Husleieloven (1939) §8 |
Livstrygdelaget Andvake leiet ut forretningslokaler i Prinsensgate 5, Oslo, til Mustaq Ahmed ved kontrakt av 12. februar 1982. Mustaq ble begjært utkastet på grunn av manglende leiebetaling 4. februar 1987. Namsmannen besluttet 3. april 1987 å fremme utkastelsesforretningen. Lokalene hadde imidlertid da en tid vært disponert av Elatyaoui Mokhtar. Han ble begjært utkastet ved begjæring av 9. oktober 1987 til Oslo namsrett.
Oslo namsrett avsa 3. mars 1988 etter muntlig forhandling kjennelse med slik slutning:
"1. Elatiaoui Mokthar kastet ut fra de lokaler han disponerer i Prinsens gate 5, 0151 Oslo 1.
2. Elatiaoui Mokthar betaler i saksomkostninger til Livstrygdelaget Andvake 8.160 - åttetusenetthundreogseksti - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse."
Mokhtar påkjærte kjennelsen til lagmannsretten. Eidsivating lagmannsrett avsa 29. april 1988 kjennelse med slik slutning:
"1. Namsrettens kjennelse stadfestes.
2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Elatyaoui Mokhtar 1.500 - ettusenfemhundre - kroner til Livstrygdelaget Andvake innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen."
Saksforholdet fremgår av de avsagte kjennelser.
Elatyaoui Mokhtar har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet er angitt å gjelde lagmannsrettens saksbehandling og rettsanvendelse. Det gjøres gjeldende at lagmannsretten ikke kan sees å ha begrunnet sin uttalelse om at det ikke er grunnlag i det faktiske forhold for etablering av et nytt leieforhold med Mokhtar som leietager. Blant annet har man ikke vurdert betydningen av at Andvake har hatt kunnskap om at Mokhtar har flyttet inn som ny leietager allerede i april 1987. Det vises til tilsvaret til Eidsivating lagmannsrett, side 2 nest siste avsnitt. Den kjærende part anfører at da Andvake ble klar over at Mokhtar hadde overtatt lokalene ble det ikke foretatt skritt for å kaste ham ut, derimot prøvde man å ta kontakt med ham for å forhandle om en leieavtale. Etter at partene kom i kontakt med hverandre for å forhandle om en leieavtale, kom man imidlertid ikke til enighet og først den 9. oktober 1987 sender advokat Morten Lång utkastelsesbegjæring til Oslo namsrett på vegne av Andvake. Disse sentrale og viktige bevis i spørsmålet om et nytt leieforhold var etablert kan ikke sees vurdert av lagmannsretten. Den kjærende part hevder at lagmannsrettens manglende begrunnelse på dette punkt må føre til at kjennelsen oppheves.
Subsidiært har den kjærende part anført at lagmannsretten har tatt feil i vurderingen av tvistemålsloven §234, tredje ledds bestemmelse om hva som må anses som en "åpenbart uholdbar hjemmel" for besittelsen av angjeldende lokaler. Det fastholdes at Mokhtar ikke besitter lokalene i Prinsensgt. 5 med "åpenbart uholdbar hjemmel", idet det på bakgrunn av de foreliggende omstendigheter er etablert et alminnelig leieforhold som krever oppsigelse etter husleieloven §8. Det vises til at Andvake har erkjent at de allerede i april 1987 kjente til at Mokhtar hadde overtatt lokalene. Det ble deretter fra Andvakes side vist engasjement og interesse for å etablere et leieforhold med Mokhtar. Da det ikke lykkedes partene å komme til enighet om en ny leieavtale, begjærte Andvake Mokhtar utkastet lang tid etter at forsikringsselskapet hadde fått kunnskap om at Mokhtar hadde flyttet inn i lokalene. I tillegg har Andvake allerede fra april 1987 hatt kunnskap om at den kjærende part betalte inn det samme månedlige beløp som i henhold til den gamle avtalen. Det har aldri fremkommet noen innsigelser fra Andvake om leiebeløpets størrelse eller andre spørsmål i tilknytning til leien.
Den kjærende part har nedlagt slik påstand:
"1. Eidsivating lagmannsretts kjennelse av 29. april 1988 i kjæremålssak nr. 86/88 oppheves idet utkastelse nektes fremmet.
2. Elatyaoui Mokhtar tilkjennes saksomkostninger."
Livstrygdelaget Andvake har i tilsvar gjort gjeldende at det hverken foreligger saksbehandlingsfeil eller rettsanvendelsesfeil fra lagmannsrettens side. Det vises i det vesentlige til det som er anført i tilsvaret til kjæremålet for lagmannsretten. I den forbindelse presiseres at det var først ved en telefonsamtale forut for den berammede fysiske utkastelsen, som i henhold til byfogdens utkastelsesforretning skulle avholdes 15. mai 1987, at man forsto at det var andre personer i lokalene. Kjærende part ble begjært utkastet så snart det viste seg mulig å få fatt i ham, nemlig 9. oktober 1987. Kjæremålsmotparten hevder det er uriktig når det anføres at lagmannsretten ikke har begrunnet hvorfor den ikke har funnet grunnlag for etablering av et nytt leieforhold. Lagmannsretten gir uttrykk for at den kan tiltre namsrettens begrunnelse. Namsretten har på tilsvarende måte, kjennelsens side 5, vurdert disse forholdene i tilfredsstillende grad. Kravet om oppheving av lagmannsrettens kjennelse kan derfor ikke tas til følge.
Det hevdes videre at lagmannsretten har foretatt en riktig vurdering av tvangsfullbyrdelsesloven §234 tredje ledd. Det kan ikke være tvilsomt at det er en helt uholdbar hjemmel i denne sak. Det vises i den forbindelse til det som er anført i namsrettens og lagmannsrettens kjennelser.
Kjæremålsmotparten har lagt ned slik påstand:
"1. Namsrettens kjennelse stadfestes.
2. Elatyaoui Mokhtar dømmes til å betale sakens omkostninger."
Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at det er tale om et videre kjæremål, hvor utvalgets kompetanse er begrenset overensstemmende med tvistemålsloven §404.
Den kjærende part hevder at det er feil i saksbehandlingen for lagmannsretten, jf §404 nr 2, ved at retten ikke har gitt noen begrunnelse for sin uttalelse om at det ikke er grunnlag for etablering av et nytt leieforhold med Mokhtar som leietaker. På bakgrunn av det lagmannsretten - delvis gjennom sin tilslutning til namsretten - har lagt til grunn om når Andvake fikk kjennskap til at Mokhtar disponerte lokalene og om hvilke skritt Andvake tok i denne anledning, kan utvalget ikke se at det var behov for noen ytterligere begrunnelse.
Videre hevder den kjærende part at lagmannsrettens avgjørelse bygger på uriktig lovtolkning, jf tvistemålsloven §404 nr 3. Anførselen knytter seg til lagmannsrettens forståelse av uttrykket "åpenbart uholdbar hjemmel" i tvangsfullbyrdelsesloven §234 tredje ledd. Utvalget kan imidlertid ikke se annet enn at den kjærende parts angrep på lovtolkningen i virkeligheten gjelder den konkrete rettsanvendelse, som utvalget ikke kan prøve.
Kjæremålet må etter dette forkastes. Kjæremotparten har påstått seg tilkjent saksomkostninger for utvalget. Påstanden tas til følge, og omkostningsbeløpet settes til 1.200 kroner.
Kjennelsen er enstemmig.